Verken fugl eller fisk

Grensene mellom artene er langt fra klare, skriver lektorstudent Ola Tobias Hafslund og marinbiolog Kristina Øie Kvile. 

vogelvis

 

Biologer har i flere århundrer ansett det som sin viktigste oppgave å klassifisere variasjonen av liv på jorda. Med den svenske pioneren Carl Von Linné i spissen, gikk man til verks. Målet var, og er fremdeles, å tegne opp det korrekte slektskapet mellom arter. Biologene har imidlertid et stort problem: Artsgrenser. De lærde strides om hva en art egentlig er. Det finnes rundt 10 forskjellige definisjoner.

Her er et kræsjkurs i de vanligste definisjonene, og svaret på hvorfor vi fortsatt sliter.

I Guds navn

Med en generell tanke om at alt var gudegitt og uforanderlig, hadde tidlige biologer en morfologisk tilnærming for å skille en art fra en annen. Dyr med visse uforanderlige kjennetegn hørte for de gudfryktige til en bestemt art. Fugler ville for eksempel tilhøre ulike arter avhengige av spesielle fargemønster, nebbform eller andre ytre kjennetegn. Dette er en god start. Men hvor går grensen for hvor stor variasjon det kan være innad i en art før det blir til to arter? Hvor store ulikheter i nebbform skal til for å skille to fuglearter fra hverandre? Det blir opp til biologen. Selv mennesket kunne bli klassifisert som én art av én biolog, og som seks arter av en annen.

Raser, kalte de det den gang.

Avkommet avgjør

I 1942 kom biologen Ernst Mayr med et nytt forslag. Hvis to individer kan få fruktbare avkom sammen, hører de til samme art. Dette kalles en biologisk artsdefinisjon og er lærebokseksempelet for biologistudenter. I praksis er den overraskende vanskelig å implementere. Først og fremst fordi ukjønnede organismer, som bakterier, blir utelatt. Men også fordi definisjonen er ubrukelig på fossiler fra utdødde dyr som av naturlige årsaker ikke lenger er parringsdyktige. Archaeopteryx, verdens mest kjente forhistoriske fugl, kan for eksempel bare gjenkjennes på ytre kjennetegn ved fossiler, siden vi ikke kan teste hvem den kunne parret seg med.

Det betyr trøbbel for Ernst Mayr.

Evolusjonært slektskap

I 1961 følger amerikaneren Gaylord Simpson opp med en ny god idé. Hans løsning er en evolusjonær artsdefinisjon der en art er definert som den gruppen organismer som har likest arvemateriale. Dessverre for Gaylord fikk han fort samme problem som Linné og kompani:  Hvor går grensen mellom en art og en annen? En forskjell på 0,1 prosent i arvemateriale eller fem prosent? I dag vet vi at en endring i bare 0,1 prosent av arvematerialet kan frembringe radikale forskjeller, som skillet mellom fjær eller skjellhud hos reptiler.

Så hva er egentlig en art? Utrolig nok vil det være avhengig av hva slags art vi snakker om. Biologer som jobber med sopp bruker andre metoder enn de som jobber med insekter. Og når det kommer til stykket, er mennesket kanskje den eneste arten som bryr seg om spørsmålet om hva som gjør en art til en art.

Ola Tobias Hafslund (f. 1987) skal bli realfagslektor og er skribent i Argument. Kristina Øie Kvile (f. 1986) er marinbiolog og naturvitenskapelig redaktør i Argument. De er begge tilknyttet Universitetet i Oslo (UiO), og er stolte medlemmer av arten Homo sapiens.