I anledning Arguments nye nettsider har vi spurt tre litteraturforskere ved Universitetet i Oslo om å skrive noen ord om litteraturforskning. Andre tekst i denne serien kommer fra Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy som er stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier.
«Et verk er et verk, er det så nøye da?»
[highlight]Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy[/highlight]
«[H]vor Udgangspunktet er galest, blir tidt Resultatet originalest. – –», sier Peer Gynt. Originalitet kan være produktivt og et tegn på kvalitet. Men når vi forsker, mister resultatet sin betydning dersom utgangspunktet er galt. Hva vil det si innen litteraturvitenskapen? Noen ganger er det irrelevant hvilken tekstutgave vi velger. Andre ganger ikke.
Det litterære verket er representert ved en rekke historiske tekster som i mange tilfeller avviker fra hverandre. Den teksten som oppgis å representere verket på et gitt tidspunkt i kanoniserende litteraturhistorier, er ikke nødvendigvis identisk med den teksten som representerer det samme verket i dag. Hvordan kan vi så vite om den teksten vi leser, er den teksten vi tror den er? Hvor stor er eventuelt forskjellen mellom de ulike tekstene? På hvilken måte er eventuelle forskjeller av betydning? Hvilke følger får ulike typer avvik for fortolkningen av verket? Hva betyr de ulike variantene for det aktuelle verkets status eller også for forfatterskapet? Og når blir et verk til et annet? Dette er noen av de spørsmålene jeg utforsker i min ph.d.-avhandling om teksthistorien til en rekke norske skjønnlitterære verk som ble utgitt gjennom 1900-tallet.
[pullquote]På mange måter vil denne teksthistorien bli en alternativ litteraturhistorie.[/pullquote]Siden jeg arbeider med så mange og ulike verk av så ulike forfattere, må problemstillingene og perspektivet variere noe fra forfatter til forfatter, og fra verk til verk. Når jeg eksempelvis kartlegger hvordan Tarjei Vesaas reviderer flere av sine noveller, diskuterer jeg også problemstillinger som: Hvilken status har et førstetrykk i periodiske publikasjoner sammenlignet med det første boktrykket?
Hva, hvordan og hvorfor
Arbeidet er tekstkritisk fundert, jeg arbeider som edisjonsfilologen i store deler av arbeidet, som når jeg velger ut tekstvitner, sammenligner tekstvitner ord for ord (kollasjonerer), og når jeg vurderer variantene. Men målet er ikke å etablere en ny tekst ut fra tidligere manuskripter og utgaver for å lage en tekstkritisk utgave av det aktuelle verket. I stedet nærleser jeg utvalgte varianter for å vise hvordan tekstkritikk og tekstanalyse kan kobles sammen, og derigjennom kunne vise når, hvorfor og hvordan tekstkritikk er nyttig og interessant.
Jeg arbeider med norsk skjønnlitteratur utgitt gjennom 1900-tallet, nærmere bestemt litterære verk av Olav Duun, Sigrid Undset, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Thorbjørn Egner, Agnar Mykle, Torborg Nedreaas, Olav H. Hauge og Gunvor Hofmo. Prosjektet vil altså i stor grad fungere kanonbekreftende. Likevel er ikke alle de verk jeg undersøker likeverdige innen kanon. Kjennskap til revisjon, sensur eller andre avvik som er oppstått i produksjonsprosessen veier naturlig nok tyngst når verk og forfattere blir valgt ut og undersøkt. Materialets historie og art er overordnet tekstens kvalitet, i den forstand at det må være en historie verdt å fortelle. Men om så er tilfelle, er teksthistorien av størst verdi dersom den handler om et verk som mange har lest og vil lese, og som er av en slik kvalitet at verket har vart og vil vare lenge.
Alternativ litteraturhistorie
På mange måter vil denne teksthistorien bli en alternativ litteraturhistorie, en litteraturhistorie som supplerer, og i noen tilfeller korrigerer, den allerede etablerte norske litteraturhistorien. De mange og ulike tekstene som representerer de utvalgte verkene, er i fokus. Det biografiske og sosiale stilles i bakgrunnen, og blir primært henspilt på i den grad det belyser noe ved verkets teksthistorie, som når og hvorfor teksten ble revidert, sensurert eller lignende. Det materielle blir også neglisjert i denne omgang, en nødvendig avgrensning for å kunne undersøke mange verk fremfor kun noen få.
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
