Ekslusivt for nett

MNKOM-kronikk: Beregnet bortgang

Argument starter samarbeid med emnet MNKOM3000/4000, som vi tidligere har skrevet om. Med jevne mellomrom vil innlegg på MNKOM-bloggen publiseres også her. Først ute er Kine Veronica Lund, student i biostatistikk ved Universitetet i Oslo.

Beregnet bortgang

[highlight]av Kine Veronica Lund[/highlight]

 

Vil du vite hva du skal dø av? Og når du skal dø? Kunnskapen om genene våre skyter i været. Men uvitenhet er lykke, blir det sagt.

I min studenthverdag regner jeg ofte på store regnestykker. Jeg har et Excel-ark med liste over anonymiserte pasienter, deres sykdomshistorie og informasjon om et utvalg gener. Min oppgave er å finne ut om det er en sammenheng mellom genene og sykdom. Jeg studerer biostatistikk. Av og til er jeg nødt til å zoome ut når jeg sitter og grubler over tallene. Resultatene mine skal brukes til noe. De skal brukes til å kunne gi pasienten best mulig innblikk i framtida. Legen kan allerede nå fortelle deg ganske mye om utsiktene dine basert på gener. Han kan si hva slags behandling som er best for deg. Han kan gi deg medisin, men også din dødsdom.

Dilemma i dag

En laboratoriumstekniker har fått inn en DNA-prøve tatt av et nyfødt barn. Teknikeren skal undersøke om barnet er utsatt for autisme. I forbifarten oppdager han at barnet har høy risiko for å få tykktarmkreft etter passerte femti år. Bør han informere de pårørende? Det har seg nemlig slik at folkehelseinstituttet driver et prosjekt kalt «Den norske mor- og barnundersøkelsen». Målet er å kartlegge om det er en sammenheng mellom genene og autisme eller språkforstyrrelser hos barn. Intensjonene er gode, men forskning er ikke alltid svart-hvitt. I Min DNAgbok kritiserer Ellen Økland Blinkenberg Folkehelseinstituttet. Hun skriver blant annet at personvern og etiske retningslinjer ikke blir veid tungt nok. Folkehelseinstituttet mener deltakerne får nok informasjon om hva de har sagt ja til. Blir jeg nødt til å ta stilling til dette i mine studier?

[pullquote]Er det bra å vite at du kommer til å utvikle Huntingtons sykdom når du blir eldre? [/pullquote]

Arv eller miljø

Hva er det som gjør meg til den jeg er? Temaet er omstridt, og du skal være modig for å komme med ytringer. Harald Eia var ute i full storm da debatten rundt Hjernevask raste. Det er et følsomt tema. Vi vil helst at miljøet skal forme oss til de vi er. Meningene våre, tankene våre, verdiene våre kan ikke være bestemt av arvematerialet vårt. Det er oppveksten min som har formet min personlighet. Det kan være sunt å ha denne holdningen. Livsvisdom. Selv om sannheten er en annen. Forskning viser stadig vekk at biologien har overraskende mye å si, at vi har mindre fri vilje enn vi trodde. Vil vi lene oss tilbake og la arvematerialet forme stien foran oss dersom vi aksepterer at genene våre har mer å si enn vi for øyeblikket ønsker å tro? Jeg har lyst til å skape min egen framtid. Jeg vil ikke fraskrive meg alt ansvaret. DNAet mitt gir meg mulighetene, på godt og vondt.

 Guddommelig genetikk

Før vitenskapen gjorde sitt inntog støttet vi oss på svarene religionen ga oss. Selv mystiske sykdommer som det ikke fantes svar på ble besvart av religionen. Det er godt at medisinsk forskning har kommet lengre enn det. Det er flott å kunne stoppe bakteriene med antibiotika, men enkelte sykdommer skyldes genfeil. Ok, så vet vi det. Kan vi dermed gjøre noe med det? Er det bra å vite at du kommer til å utvikle Huntingtons sykdom når du blir eldre? Du blir ikke lykkeligere av det.

Ansvaret for arv

Det er godt å vite hva slags gener og eventuelle feil vi viderefører til våre barn. Kanskje vil antall adopsjoner gå opp etter hvert som kunnskapen om genene våre stiger. Måtte de med de beste genene få flest barn. Fint. Allerede nå diskuterer vi hvor tidlig det skal være tillatt å ta fostervannsprøve. I Danmark har dette ført til at antall selvbestemte aborter har gått opp. Noen barn blir valgt bort. Ikke fint? Samfunnet kan bestå av friske mennesker uten noen form for genetiske sykdommer, som over tid har beveget seg mot et slags ideal. Noen har tenkt tanken før, tanken om det perfekte mennesket. De hadde en drøm om et etnisk renset samfunn hvor ingen utenom normalen er akseptert. Vil vi en gang ende opp med genetisk rensing? Det er lett å bikke over på feil side.

[pullquote align=»right»]Han kan si hva slags behandling som er best for deg. Han kan gi deg medisin, men også din dødsdom.[/pullquote]

 

Valgt uvitenhet kan være visdom

Den vise vet hvor mye hun ikke kan. Nysgjerrighet er en av våre viktigste egenskaper, men hvor viktig er det for oss å kunne forklare alt i livet? Selv om vi er nysgjerrige, klarer de fleste av oss å ikke kikke på siste side i boka. Vi liker ikke å tenke på det, men biologien har forutbestemt hvem du gifter deg med, får barn sammen med. Antageligvis var hun på et bestemt sted i menstruasjonssyklusen da dere møttes første gang og dere ligner på hverandre utseendemessig. Visste du at en kvinne tiltrekkes av forskjellige typer menn avhengig av om hun går på p-piller eller ikke? Det er fordi p-piller er hormonforstyrrende. Vil mannen min være en annen for meg den dagen vi skal prøve å få barn? Jeg vil helst ikke vite. Magien forsvinner. Jeg kan bli påkjørt av en buss i morgen, eller dø av kreft om sytti år. Jeg vil ikke vite.

Essayet er tidligere publisert på MNKOM-bloggen.

Kine Veronica Lund er 23 år og studerer biostatisikk ved Universitetet i Oslo. Realfagsformidling og -rekruttering er hennes hjertesaker og ved å ta MNKOM ønsker hun å bli flinkere til å fortelle om fagfeltet sitt til alle og enhver. Kine tror at alle kan synes realfag er spennende, så lenge det blir presentert på rett måte.