Tegning av de høyrepopulistiske politikerne Nick Griffin, Marine Le Pen og Geert Wilders, som alle kan gjøre gode valg når nytt EU-parlament skal velges denne måneden.
Kommentar - Samfunn

Drømmen om EUs fall

Europas ytterste høyre samarbeider opp mot Europaparlamentsvalget. Målet er å knekke Den europeiske union.

 

Tegning av de høyrepopulistiske politikerne Nick Griffin, Marine Le Pen og Geert Wilders, som alle kan gjøre gode valg når nytt EU-parlament skal velges denne måneden.
Høyrepopulistiske og høyreekstreme partier, her representert ved Nick Griffin, Marine Le Pen og Geert Wilders, kan gjøre det stort i valget til nytt Europaparlament 22.-25. mai. Felles for partiene er, paradoksalt nok, en sterk EU-skepsis. (Illustrasjon: Johannes Vaagland.)

Når EUs borgere velger Europaparlamentet i mai, er det ikke arbeidsledighet, bankkrise, gjeldskrise, boligkrakk eller migrasjonskrise som tar størst oppmerksomhet. Det gjør derimot Europas brede galleri av høyrepopulistiske og høyreradikale partier, som ligger an til sterk vekst.

Mange analytikere tror det er gode muligheter for at høyrepopulistene vil søke å danne en bred partigruppe etter valget. Slik vil de sikre seg økonomisk støtte og bruke sin vippeposisjon til å hemme europeisk politikk.

 

Mobiliserer europeerne

Partiene det gjelder varierer fra det rene euroskeptikerpartiet UK Independence Party (UKIP) i Storbritannia til det nynazistiske Jobbik i Ungarn. Felles for alle er at de anser EU som en fare for nasjonal selvstendighet og ønsker verdens største overnasjonale organ avskaffet.

Noen av dem har allerede tatt de første skrittene. For eksempel har franske Marie Le Pen sitt Front National og nederlandske Geert Wilders’ Frihetspartiet dannet et uformelt valgsamarbeid.

Tidligere har valgdeltakelsen i valgene til Europaparlamentet vært lav, fordi mange velgere ikke har vært klare over hva de egentlig stemmer på. De ulike partiene har ikke gjort en god jobb med å kommunisere hvilken betydning valget har.

Mye tyder på at dette kan forandre seg i år. Dels skyldes dette at Europaparlamentet har styrket sin makt gjennom Lisboatraktaten, og dels på grunn av en mobilisering mot det mange ser på som en voksende trusselen fra ytterste høyre.

 

Samlingsproblemer

I 2007 dannet mange nasjonalistiske og høyrepopulistiske partier en europaparlamentsgruppe. For å danne en parlamentsgruppe krevdes det 20 medlemmer. Gruppa hadde 22. Prosjektet falt i grus da italienske Nasjonalalliansens leder kom med en rekke nedsettende kommentarer om rumenere. Stor-Romaniapartiet med sine fem medlemmer trakk seg ut og dermed falt samarbeidet sammen.

Den nederlandske forskeren Cas Mudde peker på den vide spennet mellom partier som UKIP og Jobbik. En ny partigruppe bestående av Frihetspartiet, Front National og andre innvandringsskeptiske partier vil ikke omfatte partier som UKIP. Her har høyrepopulistiske partier et problem.

I Tyskland, Storbritannia og Italia bæres EU-motstanden fram av énsakspartier – i Storbritannias tilfelle også av de konservative. Likevel anser UKIP og deres meningsfeller at partiene har et felles mål: tilintetgjørelsen av den europeiske union og alle dens strukturer.

 

Vekst i krisetid

Allerede i 2009, da finanskrisen så vidt var i gang, gjorde høyrepopulister store framskritt i Europaparlamentsvalget. Partier som Front National og British National Party fikk inn flere representanter, i et valg preget av proteststemningen som hersket på kontinentet. Fem år senere har mange av partiene gradvis bygd seg opp.

Franske Front National og det nederlandske Frihetspartiet gjorde braksuksess i lokalvalg denne våren. Det rent euroskeptiske UKIP gjør også stor framgang, og kan fort bli det nest største eller tredje største partiet i Storbritannia ved dette valget. Jobbik og Gyllent Daggry har samtidig framgang i henholdsvis Ungarn og Hellas, begge sterkt kriserammede land.

Med unntak for UKIP, har EU-skepsis ikke vært høyt oppe på disse partienes dagsorden. Andre saker har vært mer populære, ikke minst innvandrings- og integreringsspørsmål. Først da EU innførte drastiske sparepakker i kriserammede land, ble EU den mest populære hakkekyllingen.

 

Eneste mulighet

En bekymringsfaktor for disse partiene er at dette valget kan være deres eneste mulighet. Hva vil skje om den økonomiske situasjonen i Europa er bedre ved neste valg? Trolig har ytterste høyre en sjelden mulighet til å få innflytelse – og ledere som Marie Le Pen, Geert Wilders og Nigel Farage innser at den ikke vil vare evig.

Nettopp derfor blir årets valg meget viktig for EUs og hele Europas videre fremtid, og vel verdt å følge med på også fra Norge.

 

Kenneth Haug (f. 1994) studerer til bachelor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og er medlem i Arguments samfunnsredaksjon.

Johannes Vaagland (f. 1985) er illustratør, figurativ tegnelærer, arkitektstudent og barnehageassistent fra Kristiansund som er flink til å bake kaker.