Tema

Når fortiden okkuperes

Under 2. verdenskrig okkuperte nazistene ikke bare Norges fysiske territorium. De forsøkte også å tilegne seg fortiden til sitt ideologiske prosjekt.

vikingskip
Kulturarv eller løpsk fantasi? Dette dragehodet ble laget på 1930-tallet, og falt aldri i smak hos norske vitenskapsmenn. Nazistene var derimot begeistret. Foto: Kulturhistorisk museum

av Carline Tromp

Terje_Emberland_02_Send Again
Terje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret. Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty

Staute vikinger i langskip dekorert med SS-runer, vakre lyshårede kvinner og menn i idylliske fjordlandskap under hakekorsflagg – nazistenes propaganda fra før og under 2. verdenskrig er full av referanser til norsk historie. Hvorfor det egentlig? Argument har snakket med Terje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret og ansvarlig for en del av utstillingen «Ja, vi elsker frihet» ved Kulturhistorisk museum.

Den ufrie forskningen

Tittelen på din del av utstillingen er «Minus fem – Okkupasjonen av fortiden.» Hva legger du i det konseptet – kan fortiden være fri?

– Fremstillingen av historien er nok alltid styrt av maktpolitiske og ideologiske interesser. Men det er en stor forskjell på dette og den totale ufriheten i et totalitært system, sier Emberland.

– Under det nazistiske styre ble arkeologi, etnologi og historieforskningen brukt i propagandaens tjeneste. Man brukte en forvridd, selektiv og forfalsket versjon av fortiden for å legitimere sitt politiske prosjekt.

I dette prosjektet spilte den nordiske kulturarven, og spesielt vikingtiden, en svært viktig rolle.

Oppfinnelsen av germanerne

Grunnleggende i nasjonalsosialismens ideologi er forestillingen om germanerne som den mest opphøyde «kulturskapende» rasen. Men siden kildene var så sparsomme, forsøkte de å bruke langt yngre kilder til den norrøne kulturen som bevis. «Da våre egne mytiske verk har gått tapt, kan den nordiske Edda, sammen med flere andre verk, vise oss et blodsbeslektet bilde av den tysk-germanske gudeverdenen som Karl [den store] ødela.» skrev for eksempel det nazistiske tidsskriftet Odal i 1934.

Det er i virkeligheten ingenting som tyder på at det har eksistert en slik germansk rase, forteller Emberland.

– Vi vet fremdeles veldig lite, men vi vet at det ikke var snakk om én etnisk gruppe, men ulike stammer. De få arkeologiske funnene viser blant annet keltiske spor, så det har vært kulturutveksling allerede da. Ideen om de rene, heroiske urgermanerne var en konstruksjon fra tysk-nasjonalistisk side, de hadde behov for å skape seg en historie.

Historiens fullendelse

Hvorfor var ideen om germanerne så viktig for nazistene?

– I nazismen, og spesielt innenfor SS, fantes det en veldig konkret idé om at nasjonalsosialismen var fullendelsen av historien. De har et skjematisk, millenaristisk syn på historien, der den følger en klassisk tredeling: Paradiset – Fallet – Gjenoppstandelse. Etableringen av det storgermanske riket skulle bli realiseringen av germanernes aspirasjoner gjennom alle tider. De har ikke lykkes før, på grunn av demoniske motkrefter: jødene og deres lakeier – frimurere, bolsjevister, plutokrater. Nazistene mente at man nå sto foran sluttkampen mot rasefiendene, og når denne kampen var brakt til seier, ville det innlede germanernes storhetstid.

Dragehodet ble lagret i mange år, men er nå igjen å se på Kulturhistorisk Museum. Foto: Sarah Yasin.

Lytt til blodet

Noen av de nasjonalsosialistiske ideologene, særlig innenfor Himmlers SS (se faktaboks), forkastet kristendommen til fordel for en nyhedensk tro inspirert av norrøn religion. Emberland understreker imidlertid at de ikke ønsket å gjenoppvekke vikingtidens Odin-kult.

– Tanken er at det finnes en urvisdom i naturen og i oss selv, som forfedrene kjente til, men som vi har fjernet oss for mye fra. Ved å gå til mytene kan man avdekke en slags ursannhet, noe som har vært der hele tiden men som har blitt glemt. Man måtte gjenoppvekke evnen til «å lytte til blodet».

Blodet var viktig i SS-ideologien?

– Blodet er det som binder oss til fortiden, til historien. Mange tror nazistene bare var opptatt av den biologiske kategorien rase. Men rase ble forstått like mye som en historisk skjebne eller bestemmelse – det er noe som er overordnet biologien, en metafysisk størrelse som styret alt.

Toppen av kransekaka

Det var nettopp gjennom denne pseudovitenskapelige og styrte forskningen at de germanske broderfolkene skulle vinnes over til nazismen. Arkeologi, etnologi, språkforskning og ikke minst historie ble brukt for å påvise en felles rasemessig kulturarv.

– SS-sjefen Himmlers taler hadde ofte karakter av rene historieforelesninger. Hver gang han innfører et tiltak, henter han frem eksempler fra fortiden for å vise at «sånn gjorde de gamle germanerne det».

Samtidig ble nordmenn sett som nærmest det germanske idealet.

Vikingen blir ofte beskrevet som frihetselskende og egenrådig. Hvordan passet dette inn i et totalitært system?

Det ligger en innebygget spenning der: Nordmenn ble sett på som både renrasede odelsbønder og krigerske vikinger – de sto på toppen av den rasemessige kransekaka. Det gjorde også at det ikke kunne være noe grunnleggende feil med dem. Hver gang det oppsto problemer med nordmenn, ble den enerådige «vikingånden» brukt som forklaring. Når norske frivillige i Waffen-SS klager over dårlig behandling av de tyske offiserene, blir Himmler rasende – på offiserene, som ikke forsto hvordan de skulle behandle folk av så rent nordisk blod. Han sendte dem derfor på to ukers «sensitivitetskurs» i Berlin. SS syn på nordmennene var spenningsfylt. De var både gjenstridige og heroiske.

 

Okkupasjon i ord og bilde

For å gå tilbake til okkupasjonen av historien – hvordan skjedde dette i praksis?

– Symbolbruken var viktig. I propagandaen brukte man mye norrøne symboler, som solkorset og hagalsrunen. I dagens høyreekstreme bevegelser ser man det fortsatt: ideologien blir ikke først og fremst formidlet gjennom intellektuelle tekster, men gjennom symbolbruk. Vikingene ble stadig trukket fram. Det var et slags propagandaferniss. Samtidig var det altså viktig å hevde at deres tolkning hadde støtte i vitenskapen. For Himmler handlet det om å etablere en fellesgermansk identitet over den norske identitet.

svastikaskål
Foto: Kulturhistorisk museum

Hva syntes nordmennene om dette?

– Det forskningsmessige propagandafremstøtet, «Germanische Wissenschaftseinsatz», som skulle bevisstgjøre nordmenn om deres germanske identitet, falt på steingrunn. Samtidig drev norske NS med sitt eget historierevisjonistiske prosjekt, der de fremstilte sitt styre som fullendelsen av det nasjonale samlingsverket som begynte med Harald Hårfagre og Olav den Hellige. Også her ble det politiske prosjektet legitimert gjennom symbolbruk og referanser til historien. Nasjonal Samling brukte olavskorset som symbol og holdt møter på Stiklestad. De brukte bevisst ord og uttrykk som pekte tilbake den norrøne storhetstiden, som hird, ting, sveit osv.

Frigjøring av fortiden

Det nazistiske misbruk av det norrøne preger også tiden etter krigen. Referanser til vikingtiden og norrøne fortellinger og symboler har vært oppfattet som ikke helt stuerent, spesielt i utlandet.

– Det er problematisk og det er viktig å befri vårt bilde av det norrøne og vikingtiden fra den nazistiske befengtheten. I Norge har vi nå et noe mer avslappet forhold til denne historien enn mange andre steder, som f.eks. i Tyskland. Der vekker dette fremdeles veldig raskt assosiasjoner til nazisme og høyreekstremisme. Men heldigvis skjer det noe med det nå, f.eks. med nye tv-serier og filmer om vikingtiden. I Norge har blant andre Tor Åge Bringsværd, gjennom sine bøker om norrøn mytologi, gjort mye for å gi oss et nytt og helt «avnazifisert» bilde av fortidens tro og kultur. Hensikten med «Minus fem – okkupasjon av fortiden» er å vise at den nazistiske fremstillingen av historien var feil. Det var en fortelling full av overfortolkninger, forvridninger og forfalskninger. Jeg tror at vi kan legge denne bruken av historien bak oss nå.

 

Plakat tegnet av Harald Damsleth. Kilde: Wikimedia Commons.
Plakat tegnet av Harald Damsleth. Kilde: Wikimedia Commons.