Samfunn

Putin, en ukrainsk nasjonsbygger

Trodde du Ukraina var splittet langs språklige skillelinjer? Da har du svelget bløffen til det russiske propagandaapparatet.

skrevet av Anni Roth Hjermann

– Vi har en vits i Kiev: Vi må takke Putin og Janukovitsj – de er de fremste byggerne av den ukrainske nasjonen, sier ukraineren Oksana Forostyna. Hun er journalist og redaktør av Krytyka, et magasin for grundig politisk og kulturell analyse av samfunnsforholdene i Ukraina. Forostyna var en framtredende del av Euromaidan-revolusjonen i februar, og møter Argument en klar novemberdag i Oslo.

Volden forente landet

Ukraina har ikke opplevd slik vold siden andre verdenskrig

Forostyna er på en konferanse arrangert av NEST (Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati) i forbindelse med jubileet for Berlinmurens fall. Tydelig beveget forteller hun om forrige gang hun var i byen, et knapt år tilbake. Da visste hun ikke om hun noensinne ville kunne vende tilbake til Ukraina. Protestbevegelsen hun var en del av hadde blitt møtt med brutal vold fra Janukovitsj-regimet.
– Ukraina har ikke opplevd slik vold siden andre verdenskrig, og voldsbruken åpnet øynene våre for hva som er viktig, hvem som er våre venner og hvem som er våre fiender. Slik forente Putin og Janukovitsj landet vårt, sier hun.

Handler ikke om språk

Forostyna frykter at vestlige analytikere reduserer kompliserte sosiale forskjeller til en «stammekonflikt» i sin analyse av krigen. Den ukrainske journalisten er opprinnelig russiskspråklig, og fastslår at ulike etniske grupper lever godt sammen i Ukraina.
– Språk er ikke et reelt problem, men myten russisk propaganda har spredt om diskriminering av russiskspråklige, er et reelt problem, sier hun. Hun avviser at Ukraina er et delt land, og mener at den støtten som opprørerne har fått i Donbass-regionen skyldes en «perfekt storm», der en spesiell kombinasjon av russisk propaganda, lokale myndigheter og sosiale og økonomiske strukturer forverret situasjonen.
– Ukrainerne står samlet bak et ønske om modernisering og europeiske verdier som demokrati, rettstat og borgerrettigheter, konstaterer Forostyna.

Russisk arroganse

Forostyna fordømmer arrogansen som hele det politiske Russland bestandig har utvist overfor Ukraina. Et ordtak i Kiev sier at en russisk liberal politiker slutter der det ukrainske spørsmålet begynner.
– Jeg håper at en modig person én dag innser at Russland må ta et oppgjør med sin imperiale arv, slik Tyskland har gjort, og innrømme at russisk arroganse har ført millioner i døden, sier hun.
Forostyna tror Russland og Ukraina kan få et godt forhold i fremtiden – gitt at Russland trekker seg ut av Ukraina, sier adjø til sin imperiale og sovjetiske fortid, og utvikler et ekte demokrati.

Anni Roth Hjermann (f. 1992) studerer russisk og annet snacks ved Universitetet i Oslo.