Ekslusivt for nett - Kommentar

En del av maskineriet

Det ikke alltid like enkelt å manøvrere i et stort og til tider komplekst regelverk. Men er det nødvendig med et studentombud eller kan man stole på at saksbehandlingen på utdanningsinstitusjonene alltid er god nok?

Udirbilde
Foto: Utdanningsdirektoratet

Av Anita Tøien Johansen, Studentombud på Høgskolen i Oslo og Akershus

Har du noen gang tenkt på at du som student er en del av et maskineri? Allerede når du søkte om studieplass tok du del i et ganske voldsomt byråkrati. Det er en hel mengde av lover og regler som både gir deg rettigheter, men som også stiller noen krav til deg. Blant annet forventer Høgskolene og Universitetene at du setter deg inn i det regelverket som gjelder for deg, men det er ikke alltid så enkelt. Vanligvis trenger du ikke å tenke så mye på alle disse reglene heller, det går stort sett bra å melde seg opp til eksamen, lese på fagene, delta i praksis og få karakteren. Men hva skjer den dagen datasystemet ikke fungerer når du skal levere? Hva om du ikke kommer overens med læreren og han stryker deg? Eller tenk om du glemmer å skru av mobilen på eksamen og du blir beskyldt for juks? Hva skal du gjøre da? Har du tenkt på det?

Ofte er praksis minst like viktig som det skriftlige, og den finner du ikke nødvendigvis skrevet ned noe sted

Regelverket som studenter skal forholde seg til kan virke både stort og utilgjengelig. Det finnes en Universitets- og Høgskolelov lov fra 2005 som er viktig. I tillegg er det også andre lover, forskrifter og ikke minst retningslinjer, som ofte er avgjørende for hvordan du blir behandlet. Mange av disse regelverkene kan du finne på skolens nettsider, men hvordan man skal forstå dem er ikke alltid så lett å vite bare ved å lese. Ofte er utdanningsinstitusjonens praksis minst like viktig som det skriftlige, og den finner du ikke nødvendigvis skrevet ned noe sted.

Hvorfor er det for eksempel sånn at man kan klage på karakteren man fikk på eksamen, men ikke den man fikk på praksisperioden? Det må man minst inn i både en lov og en forskrift for å få svar på, og kanskje også programplanen for faget. Og selv da kan skolens praksis være avgjørende for hva som skjer videre. I et stort maskineri vil det dessuten alltid skje store og små feil. Noen feil er lette å rette opp, andre er kanskje uopprettelige. Men uansett vil ikke maskinen bli noe bedre hvis man later som om feilene ikke har skjedd. Saksbehandlere på universiteter og høgskoler er mennesker de også. De har ikke alltid full oversikt over et stort og ofte komplisert regelverk, og de har gjerne begrenset med tid. Og de gjør feil, som jo både mennesker og maskiner gjør.

Hva skal du gjøre da? Har du tenkt på det?

For å sikre at studentene skal få en mulighet til å få testet ut om det vedtaket de har fått er riktig, finnes det ofte muligheter til å klage. Når man klager på en avgjørelse som for eksempel fakultetet har tatt, skal fakultetet vurdere saken på nytt. Da får de en sjanse til å rette opp i eventuelle feil de kan ha gjort. Hvis de fortsatt mener de har gjort alt riktig, skal klagen behandles av noen andre. Men hvordan vet man når man skal klage? Hvordan skal klagen se ut og hvem skal den sendes til?

Det er derfor vi på Høgskolen i Oslo og Akershus nå har fått et studentombud for å svare på alle disse spørsmålene. Studentombudet er en uavhengig bistandsperson, som har som jobb å holde oversikten over alt regelverket og all praksisen på høgskolen og å hjelpe studenter til å utforske ulike mulige løsninger på en sak og å forstå hvilke rettigheter og plikter de har. Dessuten kan studentombudet hjelpe studenter i enkeltsaker, undersøke om skolens praksis er lovlig, og si ifra hvis den ikke er det.

Misforståelser oppstår, feil skjer, og det er ikke lett å holde styr på hele regelverket

I store deler av verden har det vært vanlig med studentombud lenge, men i Norge er dette noe nytt. Bare Universitetet i Oslo var før oss når de for to år siden fikk på plass ordningen. Erfaringen derfra viser at det er behov for oss. Misforståelser oppstår, feil skjer, og det er ikke lett å holde styr på hele regelverket og all praksisen uten å ha det som fulltidsjobb. Et godt studentombud kan bidra til at konflikter løses på lavest mulig nivå, og til å forbedre og forenkle saksbehandlingsprosessene. På den måten kan vi både være gode støttespillere for studenter i vanskelige situasjoner, og være med på å øke kvaliteten på utdanningsinstitusjonene. Det blir spennende å se hvilke andre utdanningsinstitusjoner som får på plass ordningen fremover. Jeg ser i hvertfall frem til å få flere kollegaer!

Hva kan studentombudet gjøre?

• Lytte til bekymringer, problemer og tvister

• Forklare regelverk, retningslinjer og prosedyrer

• Lette kommunikasjonen og fremme dialog mellom partene i konflikten. 

• Hjelpe til med å finne ulike løsninger på problemer

• Følge opp saken din for deg

Kontakt studentombudet på: studentombudet@hioa.no

 2014-00-argument-byline-logo-small