Presset til det ytterste

Tretti meter under havet følger instruktøren mistenksomt med på en av dykkerne sine. Han har satt seg ned på en stein og kikker rolig rundt seg. Sekunder senere stanser hun ham fra å ta sitt eget liv. Nesten 4000 meter over havet står en veltrent sprinter opp fra en god natts søvn. Dagen før gikk hun oppoverbakke i åtte timer. Nå kollapser hun og mister bevisstheten etter fem minutter. Hva skjedde?

NATVIT_kamal_karim
Tekst: Ingvild Aabye | Foto: Kamal Karin

Til enhver tid ligger presset av hele atmosfæren og trykker på deg. Størrelsen av dette trykket kaller vi 1 atmosfæres trykk ved havoverflaten. Du merker ikke at trykket av luften veier like tungt på skuldrene som om du hadde 10 meter med vann over deg. Går du derimot opp eller ned fra havnivå vil ting begynne å skje. Spesielt gasser, som oksygen og nitrogen, påvirkes raskt av endring i trykk. Volumet en gass tar opp blir mindre jo sterkere trykk den utsettes for, og utvider seg dersom trykket blir lavere. Konsekvensene for menneskekroppen er store. Lunger, blod og hulrom i kroppen må tilpasse seg endringene.

På vei ned
Noe av det mest fantastiske jeg vet er å dykke. Jeg ser opp på vei ned mens havet lukker seg over meg. Vannet presser mot kroppen, men jeg føler meg plutselig vektløs. Raskt begynner gassene å komprimere seg i lungene, blodet, musklene, alt. I øregangene og bihulene trekker luften seg sammen så det gjør litt vondt, og jeg må presse inn mer luft for at ikke trommehinnen skal sprekke under trykket. Vann og andre væsker i kroppen tar til seg mer gasser enn vanlig. Det gjør at store mengder nitrogen siver inn i muskler og annet vev. Nitrogenet påvirker nervecellene og gjør at mange dykkere kan oppleve noe som kalles nitrogennarkose. Det er litt som lattergass og kan gi en opplevelse av alt fra mild eufori og treg oppfattelse til forvillelse og hallusinasjoner.

Hva skjedde med dykkeren?
Dykkeren på steinen har gjort mange dykk i sitt liv og har sjelden opplevd nitrogennarkose før. Rundt livet har han et belte med vekter som hindrer ham i å flyte raskt til overflaten. Han tar det av. Det er livsfarlig. Går det for fort på vei opp vil nitrogenet danne bobler i blodet som blokkerer små blodårer. I beste fall gir det sterke smerter. I verste fall uopprettelige skader, slag eller hjerteinfarkt. Heldigvis er alvorlige hendelser sjeldne. Før han slipper beltet ned i dypet er instruktøren over ham og holder godt tak i både belte og dykker. Sammen med en annen får hun festet det rundt livet hans igjen og tar ham flere meter oppover til han reagerer normalt. Ved overflaten spør han hva som skjedde. Han husker ingenting.

Under for høyt trykk blir oksygen giftig for kroppen, men ved for lavt trykk kan den ikke bruke oksygenet effektivt nok.

På vei opp
Det er fascinerende å følge med på hvordan kroppen reagerer på høyde. På en busstur fra havnivå oppover Andesfjellene våkner jeg av skarp hodepine og kvalme. Bussen er på vei over et fjellpass på nesten 4000 meter, og kvalmen går ikke over før vi kjører nedover igjen. Vel fremme i Cusco på 3400 meter går jeg rundt uten problemer, mens de to veltrente guttene jeg hadde reist sammen med sliter seg utmattet opp bakkene med stadige pauser. De puster fort og hjertene deres slår raskere, kroppene får ikke nok oksygen. Både i høyfjellet og ved havet består luft av omtrent 21% oksygen. Forskjellen i trykk endrer allikevel hvordan gassen oppfører seg. Under for høyt trykk blir oksygen giftig for kroppen, men ved for lavt trykk kan den ikke bruke oksygenet effektivt nok.

Hva skjedde med sprinteren?
Mangel på oksygen i høyden fører til en hel rekke symptomer. Hodepine, kvalme, forvirring, mangel på apetitt eller søvn er vanlig. Kroppen kan også hovne opp, og væske akkumulere der det ikke skal. Det kalles som regel bare «høydesyke» og du vet aldri når eller hvem som blir rammet, eller hvor hardt. Sprinteren som besvimte var ikke mer utsatt for høydesyke enn de andre i følget. Ingen kunne komme med noen god forklaring på hvorfor akkurat hennes kropp ikke taklet presset. Når hun våkner må hun dra nedover igjen. Resten av gruppen skal høyere opp i fjellene men for henne er det for risikabelt.

Tilpasning
At sprinteren var i utmerket form hjalp ikke. At dykkeren hadde erfaring hjalp ikke. Menneskekroppen er ikke bygd for å presses for langt vekk fra normaltilstanden. Allikevel hindrer det oss ikke i å teste grensene. Dykkere kan erstatte nitrogen med helium i dykkeflaskene. Da kan de reise dypt ned i havet uten å bekymre seg for nitrogennarkose. I høyden kan kroppen sakte akklimatiseres over dager eller uker. Å få høydesyke på 3000 meter den første dagen hindrer deg ikke i å klatre til 6000 en uke senere. Grensene kan presses.

2014-00-argument-byline-logo-small
Ingvild Aabye tar en master i biologi ved UiO og ser frem til å løpe rundt i skogen og fange fugler.