Artikler - Tema

Kort, kontant, eller persondata?

Tekst: Louisa Boulaziz

Tidligere i år avslørte The Observer og The Guardian at 126 millioner brukere på Facebook har fått sin personlige informasjon stjålet, og i flere tilfeller misbrukt og solgt videre. Brukerinformasjonen skal trolig ha blitt gjort tilgjengelig for tredjeparter gjennom ulike applikasjoner og quizer på Facebook. Men ikke nok med det, denne tredjeparten skal også ha fått tilgang til informasjonen til alle vennene til applikasjonsbrukeren.

Lovgiverne fomler i blinde

Firmaet Cambridge Analytica kjøpte en slik applikasjon og har brukt den personlige informasjonen til brukeren, og alle brukerens venner, til å skreddersy politisk reklame. I april måtte Facebook-gründer og direktør Mark Zuckerburg svare for seg i to ulike høringer, en for senatet og en i kongressen. Under høringene ble det tydelig at ingen egentlig er seg bevisst hvor mye makt og innflytelse Facebook faktisk har.

Mest mulig påvirkning

Cambridge Analytica påstår at de fortjener noe av æren for at Trump vant valget i 2016. Selskapet sendte ut skreddersydd reklame med politisk innhold til flere titusentalls av Facebook-brukere i USA under valgkampen i 2016. Dette maktovergrepet som ble utført gjennom sosiale medier-giganten Facebook er ikke et engangstilfelle. Analyseselskapet påstår selv at de har utført lignende valg-overgrep i 200 land, blant annet i Argentina, India, Kenya, Tsjekkia og Nigeria. Facebook ble også brukt av Cambridge Analytica til å spre budskapet til Brexit-kampanjen.

Det store spørsmålet, som det kanskje ikke er mulig å svare på, er hvor stor effekt maktovergrepene har hatt på utfallet i de ulike valgene. Det mest ubehagelige er at brukerne av den populære sosiale medier plattformen ikke hadde en anelse om hva de selv ble eksponert for og hvorfor. Noe som er begynner å bli mer og mer typisk på de ulike sosiale medie-kanalene.

Facebook er ikke gratis

Da Instagram kom på markedet begynte jeg å bruke det. Jeg liker å ta bilder og jeg likte ideen om å kun dele disse, uten å måtte dele andre ting. Jeg kunne følge de jeg likte, som oftest har det vært venner og andre personer som jeg syntes tar fine bilder. Ikke lenge etter ble dette en plattform hvor det på stadig oftere dukket opp reklame i <i>feeden</i>. På Facebook har det samme skjedd. Mer og mer av innholdet er av kommersiell karakter og dukker opp i feeden min fordi jeg har «liket» noe. Jeg, som alle andre, er som en sau; vi stiller ingen spørsmål. Når du logger din på Facebook står det «Facebook is free and always will be».

Overfor senatet hevdet idealistiske Mark Zuckerberg at Facebook er gratis fordi Facebook skal være et sted som fører mennesker sammen, det er sted for alle, uansett inntekt. Dette er vås. Det var ikke før jeg så, ironisk nok, Zuckerberg grilles av senatet og kongressen live på Facebook, at jeg forsto at Facebook aldri har vært gratis – vi som brukere betaler med personlige informasjon. I det vi gir bort vår personlige informasjon blir vi økende grad eksponert for mer reklame, tjenester og produkter, mens Facebook blir rikere og rikere. Facebook har en inntekt på 40 milliarder dollar i året, inntekter som utelukkende kommer fra reklamesalg. Grunnen til at Facebook er i stand til å tjene så mye på å selge reklamer er at firmaet sitter på utrolig mye informasjon om hver enkelt bruker. Facebook selger reklamer «med en personlig vri» og er i stand til å treffe den kundegruppen de kommersielle aktørene etterspør. Under slike vilkår blir det signert millionavtaler.

Jaget etter likes

Poenget med sosiale medier er å skape avhengighet. Man sløser bort så ufattelig mange timer på sosiale medier hver dag – man oppdaterer statuser, legger ut bilder, twittrer og sender meldinger – fordi vi tror det forteller oss hva andre folk synes om oss. Dette evige jaget etter likes og retweets er noe jeg tror folk ikke egentlig ønsker å bruke tiden sin på. Men det er nettopp den mekanismen, det å få anerkjennelse, det å få en slags godkjennelse, som skaper avhengigheten til å begynne med. Det er faktisk sånn at selve prosessen, det å gi og få godkjennelse, i seg selv er avhengighetsskapende. Når man er fanget i en slik sirkel er det vanskelig å snike seg unna. Maktovergrep skjer ikke bare av tredjeparter, men også av de ulike plattformene selv. De skaper og vedlikeholder avhengighet blant sine brukere for å tjene enda mer penger på at du deler og liker flere ting, og delingen og likingen er en essensiell del av informasjonshøstingen. Din algoritme er unik og Facebook vet mer om deg enn hva du selv gjør. 

Løsning

Jeg tror neppe løsningen er å gå tilbake til fortiden, å kutte ut sosiale medier, men vi som brukere må i større grad ta inn over oss hva sosiale medier gjør med oss og samfunnet vi lever i. Vi må spørre oss selv: hvorfor føler vi at vi MÅ dele noe på sosiale medier? Og deltar vi på ulike aktiviteter kun for å dele det og for å få bekreftelser og likes?

Videre må vi tenke over hvordan vi faktisk betaler for å bruke sosiale medier og bli observante på hvor ensidig innhold vi får – alt vi ser er basert på egne likes – og det vi får utenfra er også basert på at vi har likt noe eller besøkt en hjemmeside. Et annet viktig poeng det er verdt å reflektere over er det at myndighetene forsøker å få kontroll over hvordan sosiale medier brukes av andre til å påvirke, spesielt valg, men også folkeopinionen generelt.

2014-00-argument-byline-logo-small

Louisa Boulaziz er fast bidragsyter i Argument. Hun er 23 år og studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og King’s College London. Hun interesserer seg for internasjonal politikk, normative spørsmål og elsker Michel Houellebecq. Vårsemesteret 2018 er hun praktikant på Generalkonsulatet i New York.