Naturvitenskap

Godteriparadokset

Tekst: Christian Johansen | Illustrasjon: Unsplash

Tenk tilbake til da du var liten. Du lå på rommet ditt med det som føltes som 200 grader varm feber og skalv og svettet om hverandre. Før eller siden ville mamma eller pappa komme hjem fra jobb for å sjekke hvordan det stod til med deg. Med seg hadde de noe søtt og godt. Doven cola og mariekjeks, det var en gjenganger i min egen barndom. Ble jeg slått ut og sengeliggende av noen bassillusker, lå det gjerne en tallerken med kjeks på nattbordet og en flaske med ristet cola på gulvet da jeg våknet. Alternativt kunne det vanke iskrem ved halsbetennelse.
Dette gjelder selvfølgelig ikke bare når vi er små, selv når vi har blitt godt voksne legges det opp til å spise usunn mat når vi blir syke. Da er det ikke lengre foreldrene som står for maten vår, men man trenger ikke være på sykehus veldig lenge før man legger merke til alle kioskene som er der. De flommer over av godteri, kaker, brus, kjeks, nøtter, sjokolade, boller og bakervarer.

Men hvorfor er det sånn? Alle vet jo at man blir syk hvis man spiser for mye kjeks, is og brus –  hvorfor får vi det servert når vi er syke?

Krevende arbeidsmiljø

Når vi er syke, er «usunn» mat noe av det beste vi kan få i oss, fordi all den usunne maten inneholder mye energi, og er proppfull av smaker vi liker. Det gjør den lett å like og lett å spise når kroppen trenger ekstra drivstoff.
Når vi blir syke, er kroppen nødt til å bruke mer energi enn det den gjør til vanlig. Ikke bare skal den sørge for at hjertet fortsetter å slå, lungene fortsetter å puste, hjernen fortsetter å tenke og alle de andre tingene som gjør at vi fungerer. Den må bruke tid og krefter på å aktivere immunforsvaret, den må passe på at hormonnivåene justeres skikkelig, uvelkomne stoffer må fjernes, sammen med en rekke andre ting som må holdes i orden for at vi skal bli friske.

Gass og brems
Det er ofte vanskelig å spise nok mat når man er syk. Ikke bare får kroppen flere ting å gjøre og flere ting å bruke energi på, men matlysten får seg ofte en knekk. Kvalme, vondt i halsen, feber, sensitiv mage, diare – dette er ting som kan stjele appetitten fra hvem som helst. Medisinene vi får kan også spille inn her. Om pillene legen ga deg gjør deg svimmel, kvalm eller tørr i munn og svelg, da skal det mye til for at du klarer å spise skikkelig. Det er her colaen, melkesjokoladen fra Freia, Oreokjeksene, wienerbrødene, softisen og smågodtet fra Candy King kommer inn og redder dagen. For selv om kjeks, is og cola ikke inneholder mye av hverken vitaminer eller mineraler, inneholder de til gjengjeld masse rask energi fra sukker og fett. Selv små mengder kan øke energiinntaket betraktelig. Hvis man strever med å dekke kroppens energibehov, ja, da er det bare å sørge for at det lille man får i seg inneholder mye energi.

 

2014-00-argument-byline-logo-small

 

Christian Johansen studerer klinisk ernæring på UiO.