Argumentet

Argumentet er en spalte hvor vi for hver utgave inviterer representanter fra ulike organisasjoner til debatt gjennom e-postutvekslinger. For hver utgave av Argument er det nye debattanter og et nytt debattema.

I Arguments nyeste utgave, Identitet, har vi invitert lederen av Skeiv ungdom Oslo og Viken, og et redaksjonsmedlem av Føniks, tidsskriftet tilhørende Foreningen for alle konservative studenter i Oslo (Faks), til debatt om identitetspolitikk og akademisk ytringsfrihet.

Skeiv Ungdom Oslo og Viken er representert ved leder Filip Sommerseth og Faks er representert ved Eskil Rørmark, redaksjonsmedlem i Faks’ tidsskrift Føniks.

Utgjør identitetspolitikk en trussel mot akademisk ytringsfrihet?

 

Avsender: Temaredaktør i Argument
Mottaker: Skeiv ungdom Oslo og Viken, Foreningen for alle konservative studenter
Emne: Diskusjon – Argument

Hei dere!

Vi tenkte at dere skulle diskutere følgende spørsmål: Utgjør identitetspolitikk en trussel mot akademisk ytringsfrihet? 

Slik vi ser for oss debatten, skal begge skrive et kort svar på dette spørsmålet. Deretter begynner diskusjonen.

Beste hilsen,

Ingeborg

Avsender: Skeiv Ungdom Oslo og Viken
Mottaker: Foreningen for alle konservative studenter
Emne: Diskusjon – Argument

Nei, det gjør den ikke. Tvert imot. Identitetspolitikk styrker akademisk ytringsfrihet og beriker oss med økt kunnskap og perspektiver. Identitetspolitikk i seg selv er egentlig et merkelig begrep – at menneskers eksistens og menneskerettigheter politiseres, slik som Black Lives Matter og skeives rettigheter, er et resultat av at vi lever i en verden hvor vi er preget av vår historie. Vi har fremdeles en lang vei å gå før alle har like rettigheter og likeverd. Mange av oss må kjempe for retten til å eksistere, fordi vi blir utsatt for hatprat, diskriminering, trakassering, vold og drap verden over. Utelukkende på grunn av hvem vi er, enten det er på grunn av vår hudfarge, vår seksualitet eller kjønn. Jo mer kunnskap vi har, jo mer vi oppdager av hele menneskets historie og jo flere perspektiver vi inkluderer i akademia, dess større forståelse og innsikt vil vi få. Å ha en respektfull tone og å benytte seg av gode akademiske kilder og forskning, samt å arbeide tverrfaglig, er forutsetninger for et godt debattklima og et akademia hvor ytringsfriheten blomstrer.


Alt godt,
Filip Sommerseth
Leder, Skeiv Ungdom Oslo og Viken

Avsender: Foreningen for alle konservative studenter
Mottaker: Skeiv Ungdom Oslo og Viken
Tema: Diskusjon – Argument

Ytringsfrihet er fundamentalt i akademia. Det er grunnleggende for det akademiske miljøets vesen at forskere skal kunne uttrykke fakta uten å bli utstøtt. En fremtredende identitetspolitikk der kjønn, rase og seksualitet dikterer hvem du er og hva du kan si, står som en motsetning til dette. Å sette politiske identitetskamper høyere enn sannheten vil føre til at akademia blir et teater der forskere må si det som er «riktig» istedenfor å si det som er sant og viktig. Ingen ønsker et akademisk miljø bundet av diktatorisk tvang. Heller ikke bør vi ha et akademia bundet av identitetspolitiske bånd. Det er sannheten som funker best.

Alt godt,
Eskil Rørmark
Redaksjonsmedlem tidsskriftet Føniks

Avsender: Skeiv Ungdom Oslo og Viken
Mottaker: Foreningen for alle konservative studenter
Tema: Diskusjon – Argument

Ytringsfrihet i akademia er absolutt fundamentalt, det er vi helt enige i. Vi er også helt enige i at forskere skal uttrykke fakta og basere seg på vitenskapelige og historiske bevis uten å bli utstøtt. Det er heldigvis ingen motsetning mellom sannheten og “identitetspolitikk”. Å prate faktabasert om kjønn, rase og seksualitet i akademia er noe vi oppfordrer til og ønsker oss mer av. Derfor er for eksempel senter for tverrfaglige kjønnsstudier på Universitetet i Oslo en veldig viktig del av akademia. Det samme er avkolonialisering av akademia og revidering av pensum for å inkludere forskning fra hele verden, slik at vi får økt kunnskap og flere perspektiver i
hvert fagfelt. Vi er glade for å se at Føniks er helt enige med oss i dette.

Alt godt,
Filip Sommerseth

Avsender: Foreningen for alle konservative studenter
Mottaker: Skeiv Ungdom Oslo og Viken
Tema: Diskusjon – Argument

Det er godt at vi er enige i at ytringsfrihet, sannhet og forskeres trygghet er viktig for akademia. Dette er gode prinsipper som bør forsvares. Uenigheten er om hvorvidt dette er forenelig med identitetspolitikken. Såkalt «avkolonisering» av akademia og revidering av pensum for å fremme perspektiver fra hele verden virker som et politisk prosjekt fremfor et forsøk på å fremme sannheten. Perspektiver burde ikke brukes fordi de kommer fra et eller annet sted, de burde brukes fordi de er sanne og nyttige. Synet på at perspektiver er gode kun fordi de kommer fra et mangfold av steder, er et syn som setter sannheten i fare. Fakta i for eksempel fysikk er ikke basert på hvor de kommer fra, de er basert på om de er riktige eller ikke. Jeg tviler på at noen er enige i det motsatte.

Alt godt,
Eskil Rørmark

Avsender: Skeiv ungdom Oslo og Viken
Mottaker: Foreningen for alle konservative studenter
Tema: Diskusjon – Argument

At melaninrike opplever strukturell rasisme og at skeive har færre rettigheter og dårligere levevilkår enn resten av befolkningen er sannheten, bevist gjennom forskning og vitenskapelige undersøkelser. Dermed er «identitetspolitikk» basert på nettopp akademiske fakta og vitenskap. Det er viktig å innhente kunnskap fra flere legitime studier slik at man får størst mulig vitenskapelig grunnlag, uavhengig av akademisk disiplin.

Når en forsker velger spørsmål, utførelse og datagrunnlag for sin metode, det være seg kvalitativt eller kvantitativt, så velger vedkommende dette ut fra sitt eget kunnskapsgrunnlag. Man er aldri helt nøytral som forsker og man påvirker sine forskningsobjekter ut fra dette, bevisst eller ubevisst. Det er det første man lærer i alle samfunnsvitenskapelige metodefag. Bevissthet ovenfor dette og et interseksjonelt perspektiv som forsker, student og i akademia generelt, er derfor essensielt for å forstå sannheten.

Alt godt,
Filip Sommerseth

Avsender: Foreningen for alle konservative studenter
Mottaker: Skeiv Ungdom Oslo og Viken
Tema: Diskusjon – Argument

Det er klart at det er viktig å hente inn kunnskap fra legitime studier, men hvor det kommer fra er ikke relevant for hvor sanne de er. Hvis det er perspektivet som bestemmer kvaliteten på artikkelen, begynner dette å ikke lenger være forskning. E=mc2 er korrekt, uavhengig av at den som fant dette var en hvit, jødisk mann. Forskning er god eller dårlig, uavhengig av legning, nasjonalitet og kjønn. Om man ikke kan være helt nøytral som forsker er dette fortsatt ett ideal som all god forskning må strekke seg etter. Identitetspolitikk vil ikke hjelpe med dette. Heller vil forskning styrt av politikk føre til at stemmene som blir hørt blir mindre nøytrale, når kun de stemmene som passer inn i identitetspolitikkens verdensbilde blir hørt.

Alt Godt,
Eskil Rørmark

Avsender: Skeiv ungdom Oslo og Viken
Mottaker: Foreningen for alle konservative studenter
Tema: Diskusjon – Argument

Det er utrolig viktig å gi mangfoldet plass, både i debatter og i akademia. I løpet av denne debatten har kjønn, rase og seksualitet blitt forsøkt nedgradert til fordel for etablerte sannheter fra «legitime studier». Lignende dogma og manglende bredde på perspektiver fra «legitime studier» har opprettholdt alt fra geosentrisme til kreasjonisme og vaksinemotstand.

Ytringsfrihet, altså vernet av mangfold av perspektiver, går hånd i hånd med identitetspolitikk. Identitetspolitikk er ikke, og vil aldri være, et spørsmål om å fjerne eller delegitimere kunnskap, men om å legge til ny kunnskap. Dersom en mest mulig nøytral tilnærming til kunnskap er et ideal, trenger man likevel en viss forkunnskap for å kunne oppnå nettopp det. Akademia er godt tjent med at identitetspolitikk settes på agendaen, slik at standarden for god faglig nøytralitet kan heves. 

Alt godt,
Filip Sommerseth