2024 - Utepils - Utepils

Morgendagens tilbakereise

Hva om jeg fortalte deg at vi kan reise fremover i tid og forhindre morgendagens katastrofer?

Skrevet av Marianne Hong Sanderud

Det er endelig fredag og du ligger slengt på sofaen og ser på TV-en. En magesekk overfylt av taco registrerer at kveldsnytt begynner. Ingvild Bryn presenterer kjedelig statistikk og funn av kreftfremkallende stoffer i et unødvendig skjønnhetsprodukt unge bruker på TikTok. Du kunne ikke brydd deg mindre. Så, i neste innslag, snakker hun om noe som får deg til å våkne brått fra taco-komaen — en gruppe toksikologer har utviklet noe som ligner på en tidsmaskin. Ja, du hørte riktig, en tidsmaskin!
 
Okei, så var overskriften ganske dristig på akkurat det NRK-innslaget. Forskere har ikke faktisk oppfunnet en høyteknologisk tidsmaskin, men de har utviklet noe som kalles risikovurderinger. Før jeg mister interessen din, og du vender tilbake til taco-dvalen, la meg forklare hvor fantastisk dette er.

En tidsreise gjennom giftens skygger

Fiskene lå i koma på vannoverflaten, det regnet fugler, og katter og mennesker danset på land.

Vi reiser tilbake i tid til 1956, da menneskene i den japanske fabrikkbyen Minamata begynte å danse med katter, og de merkeligste tingene begynte å skje. Fiskene lå i koma på vannoverflaten, det regnet fugler, og katter og mennesker danset på land. Noen trodde at dette var begynnelsen på verdens ende, andre trodde at de var vitne til en spirituell dans: At fiskene, husdyrene og menneskene danset en felles dans opp til himmelriket. Det tok forskerne flere generasjoner til å oppdage den forferdelige årsaken.

De merkelige begivenhetene skyldtes at en petrokjemisk fabrikk hadde dumpet hele 27 tonn med kvikksølv i vannet, som lekket ut i omgivelsene. Kvikksølvet entret vannet og interagerte med bakterier som omdannet metallet til en giftigere form: metylkvikksølv. Metylkvikksølvet påvirket algene og plantene som fiskene spiste. Deretter hopet metallet seg opp i fiskenes fettlag, som var hovedkilden til mat til havnefolket. Det var kvikksølvforgiftning som hadde skyld i de bisarre begivenhetene. Forgiftningen førte til store skader på sentralnervesystemet og hjernen blant både tobente og firbente skapninger. Symptomene på forgiftningen var blant annet spasmer, sjanglende gange, nyreskader og misdannelser blant nyfødte. Tenk om vi kunne ha reist tilbake i tid og advart fabrikkarbeiderne før de slapp ut kvikksølvet?

Risikovurderinger – en toksikologisk tidsmaskin

Minamata-ulykken står som et dystert kapittel i historien, men den har også tjent som en viktig lærdom.

Så hva har dette egentlig med en tidsmaskin å gjøre? Jo, ved å kombinere biologi, kjemi, miljøvitenskap og farmasi har det utviklet seg et eget felt som heter toksikologi. Toksikologi er vitenskapen som studerer giftige stoffer og virkningene deres på organismer og miljøet. Toksikologenes vurdering av langtidseffektene av giftstoffer kan på sett og vis se fremover i tid, og forhindre morgendagens katastrofer.

Toksikologer prøver å forstå hvordan kjemikalier, legemidler og forurensninger kan påvirke biologiske systemer, og utvikle strategier for å forebygge eller behandle skadelige effekter. Toksikologer har en stor rolle i hverdagen din. De undersøker hva slags stoffer du eksponeres for, og regulerer deretter hva slags stoffer som er tillatt i kosmetikk, plantevernmidler og mat.

Toksikologer utforsker giftstoffers virkninger over tid gjennom risikovurderinger. En risikovurdering består av flere trinn. Først identifiserer man giftstoffene, og ser på kjemisk struktur og egenskaper. Deretter ser man på eksponeringsveiene stoffet kan interagere i, slik som luft, vann, eller mat, for å forstå hvordan mennesker eller miljøet kan bli utsatt. Så vurderes de mulige helse- og miljøeffektene som følger av eksponeringen. Deretter beregnes den totale risikoen og alvorlighetsgraden av mulige effekter. Summen av risikoen og de mulige virkningene er avgjørende for om man skal regulere det aktuelle stoffet. Til slutt planlegges hvordan vi kan håndtere og redusere risikoen, for eksempel ved å minimere eksponeringen og overvåke forandringer over tid.

Minamata-ulykken står som et dystert kapittel i historien, men den har også tjent som en viktig lærdom. I dag gjennomføres omfattende risikovurderinger, og store kjemiske fabrikker er underlagt streng regulering av avfall og kjemikalier. Reguleringene sikrer at reaktive stoffer ikke blir dumpet ut i naturen, og forhindrer nye ulykker.

Fra laboratoriet til middagsbordet

Toksikologer jobber ofte på offentlige instanser som Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. I disse instansene forsker de på folkehelse og risikovurderinger, og gjør veiledninger basert på risikovurderinger tilgjengelige for folket. Mattilsynet overvåker for eksempel nivåene av algegifter i blåskjell og gir årlige varsler om sikkerheten ved å spise dem, samt om det er trygt å spise fisken fra Akerselva. Det kan være lurt å dobbeltsjekke fiskekvaliteten på Mattilsynets nettside, slik at du ikke utvikler kvikksølvforgiftning eller ustø gange.

Vi mennesker har ofte en tendens til å reflektere i etterkant av hendelser, og vi investerer betydelige ressurser i å rette opp feilene våre. Takket være toksikologers risikovurderinger har vi muligheten til å være proaktive og ta forholdsregler. Så følg med neste gang Ingvild Bryn presenterer funn av mulige helseskadelige stoffer på Kveldsnytt, og følg med når Mattilsynet tilbakekaller utenlands energidrikk fra markedet. Det er for å beskytte deg og meg, slik at vi kan være friske og raske fem dager i uka, for å så komme hjem og nyte en velfortjent fredagstaco (som dessuten også er kvalitetssikret av Mattilsynet). Med risikovurderinger og engasjement har vi mulighet til å unngå morgendagens katastrofer, ved å regulere og være varsomme med stoffer og dermed forhindre katastrofene før de inntreffer.

Marianne Hong Sanderud, født 1999, tar master i toksikologi ved Universitetet i Oslo.