Flagg er symboler med mening. I dag vaier hundretusener av dem i glede over hele landet. For mange er tøystykket også en påminnelse om mobiliseringen i sosiale nettverk etter 22. juli. I anledning 17. mai re-publiserer Argument artikkelen Den banale nasjonalismen, trykket i tidsskriftets siste utgave.
 |
| Illustrasjon: Marion Priebe |
Den banale nasjonalismen
Det pyntet våre Facebook-profiler etter 22. juli. Nå svarer forskerne på hvilken rolle flagget spiller som reaksjon på terror.
Av Vegar Bjørnshagen
I fjor sommer sprengte en høyreekstrem nasjonalist Norge i tusen biter, og hevdet det var en del av en patriotisk redningsaksjon. På Facebook svarte kvinner og menn med å laste opp norske flagg i profilbildet sitt. Ni måneder etter ugjerningene begynner forskerne å svare på spørsmålene om sivilsamfunnets reaksjon på terroren.
Mer fellesskap
Basert på to webundersøkelser før og etter massedrapene undersøker Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor hvordan terroren påvirket sivilsamfunnet. «Istedenfor åvære preget av hat, splittelser og konflikter, fremstår sivilsamfunnet kort tid etter terrorangrepene som mer tillitsfullt, mobilisert og engasjert», heter det i rapporten Hva gjør terroren med oss somsivilsamfunn. Et av funnene er at unge hadde den sterkeste oppfatningen av at samfunnet nå bar preg av mer fellesskap og samhold enn før. Og Facebook var et sentralt medium for å uttrykke støtte og mobilisere til samhørighet. I timene og dagene etter massedrapene var det her at tusener av små, norske flagg dukket opp.
Hvorfor?
Vårt nøkkelsymbol
 |
| Illustrasjon: SOS Rasisme |
Den amerikanske antropologen Sherry B. Ortner påpeker hvordan man i enhver kultur finner symboler som er av spesiell kulturell interesse – såkalte nøkkelsymboler. De blir ansett som kulturelt viktige. Og selv om man ofte har sterk følelsesmessig tilknytning til nøkkelsymbolet, har det ikke én klar betydning, men heller flere motstridende. Situasjonen etter 22. juli tydeliggjorde flaggets funksjon som et nøkkelsymbol i norsk kultur. Det representerer Norge som helhet, som nasjon. Flaggets mening kan derfor sies å bygge på ideer om et fellesskap. Dette innebærer igjen spørsmål om inkludering og ekskludering: Noen tilhører fellesskapet, andre ikke.
Hyggelig flaggbruk
– Den norske og danske flaggbruken er mer privat og kanskje litt «hyggeligere». I land som for eksempel Italia eller Frankrike er flagget kun et statssymbol, og assosieres gjerne med presidenten eller det militære, sier kulturhistoriker Anne Eriksen.
Hun skisserer tre ytterpunkter for flaggbruk. Den første er slik flagget brukes på hytta eller på juletrær. Den andre måten er slik det offentlige eller statsmakten bruker det. Og en tredje bruksmåte er slik det brukes av nynazister eller nasjonalister – den mest ekstreme sorten. Men tøystykket i seg selv er likevel det samme uansett hvem som bruker det.
– Flagget bærer med seg noe mening, samtidig som det i en ny kontekst kan tilføres ny mening. Som nøkkelsymbol vil dette gjerne være motstridende, inkonsistent. Flagget summerer opp alt dette og skaper en form for skinnenighet. Nyanseringene kommer ikke nødvendigvis til uttrykk. Folk mener forskjellige ting med sin bruk.
Flytende fellesskap
Kulturhistorikeren fra Universitetet i Oslo trekker en linje fra den sivile motstanden under andre verdenskrig til 22. juli.
– Flagget fungerte som et motstandsymbol under andre verdenskrig, og det var kanskje i den sammenheng at flagget ble det folkelige symbolet vi kjenner det som i dag. Dette etablerte selvfølgelige praksiser for flaggbruk, som kanskje ikke tenkes på av unge i dag. Måten flagget ble tatt i bruk etter 22. juli, kan kanskje forstås som en videreføring av denne tradisjonen.
Det grunnleggende ved flagget oppfattes likt. Det er et norsk flagg. Det norske flagget eller Norge fremstår som symbolets «ekte» mening. I etterkant av 22. juli var også tilhørighet, samhold og støtte betydninger som ble tillagt flagget som symbol. Undersøkelsen fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser hvordan Facebook ble en viktig arena for å uttrykke støtte. Flaggbruken i profilbildene markerte samhold. Men hvem som tilhørte fellesskapet var ikke avklart.
 |
| 17. mai 2010, Oslo. Foto: Wikimedia Commons |
En av oss
Siden ettermiddagen 22. juli har fellesskapet stadig blitt satt på prøve. I første omgang dreide usikkerheten seg om hvor inkluderende samholdet var i tidsrommet før man fikk vite hvem som stod bak ugjerningene. Det var ikke utelukket at ekstreme islamister hadde utført terrorhandlingene, og muslimer ble utsatt for vold og trakassering. Deretter gikk det kort tid før kjente debatter om fellesskapet våknet til live igjen. Våren i avisspaltene har vært preget av strid om når en «innvandrer» blir en nordmann, om papirløse flyktninger og utsending av asylbarn.
I sommer ble nordmenn rost for hvordan vi taklet terrorangrepene, men vi ble angrepet av en av «våre egne». Hva hadde det å si at gjerningsmannen var en etnisk nordmann? Hvordan påvirket det meningen i flaggbruken?
Offentlige støttemarkeringer
Ritualforsker Cora Alexa Døving påpeker at religiøse og nasjonale symboler stort sett var fraværende i offentlige markeringer etter 22. juli.
– Det sentrale budskapet i markeringene var preget av human-etiske verdier som individets valg, ansvar og ukrenkelighet. De individuelle, religiøse begravelsene skiller seg fra dette.
Dette er mange av de samme verdiene som nordmenn legger i det norske flagget, ifølge Døving.
– Demokrati, grunnloven – det rommer så mye. Samtidig har det også en emosjonell side: Alt fra assosiasjoner til grønne mai-dager til forestillinger om norskhet.
Sørgesymbol
Døving mener fraværet av slike symboler i de offentlige markeringene kan henge sammen med det vi visste om drapsmannens «manifest», som brukte både nasjonalistiske og religiøse kjennetegn.
– Men flagget på Facebook viser at det fortsatt har en sentral plass, at det er et symbol man bruker. Ny teknologi åpner også for muligheten til å skape nye uttrykk, ved å for eksempel kombinere bildet av flagget med andre bilder.
Alt i alt fungerte flagget mer som et samlende sørgesymbol enn som en bekreftelse på nasjonens grenser, ifølge forskeren fra HL-senteret.
Nasjonalistisk flaggbruk
Flagget brukes i ulike sammenhenger og slik får det mange, motstridende betydninger. Forskjellige forståelser av flagget gjorde bruken av det på Facebook problematisk. Fellesskapet som ble uttrykket gjennom flagget i profilbilder sier ingenting om hvem som er av tilhørihører og hvem som er utenfor. Derfor kunne det tolkes som et uttrykk for ekskluderende nasjonalisme.
Anders Behring Breivik frontet nasjonalistiske ideer. For noen virket det derfor paradoksalt å bruke norske flagg i profilbildene. Likevel forsvant ikke flaggene etter at man visste at en etnisk nordmann stod bak ugjerningene. Det ble viktigere å vektlegge de verdier man ønsket flagget skulle representere: Et samlende motstandssymbol mot destruktive, nasjonalistiske ideer.
Tøystykket i rødt, hvitt og blått fremstår til daglig ganske ufarlig. Likevel er det ikke mange andre norske symboler som i ekstreme situasjoner har så stor slagkraft som det norske flagget.
Vegar Bjørnshagen (f. 1990) studerer sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO).
_________________________________
Nøkkelsymboler
– I enhver kultur finner man symboler som er av spesiell kulturell interesse. Disse kaller antroplogen Sherry Ortner for nøkkelsymboler.
– Det finnes ofte en sterk følelsesmessig tilknytning til et slikt symbol.
– Et nøkkelsymbol har ikke én klar betydning, men heller flere motstridende.
– Artikkelen On Key Symbols ble publisert for første gang i 1973 i tidsskriftet American Anthropologist.
Videre lesning
– Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har sett på hvordan terroren påvirket oss, basert på to webundersøkelser utført før og etter 22/7.
– I rapporten Hva gjørterroren med oss som sivilsamfunn undersøker Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård terrorens umiddelbare ettervirkninger, knyttet til tillit og sosiale medier.
– I boka Flag, Nation and Symbolism in Europe andAmerica (2007) undersøker tolv forskere fra ulike fagdisipliner hvordan bruk av flagg får betydning for nasjonal identitet. Boka er redigert av Thomas Hylland-Eriksen og Richard Jenkins.
