Konfliktene i Midtøsten behersker nyhetsbildet, men få er klar over det hele bildet. Saken er ofte mye mer komplisert enn det ser ut som. Student på freds- og konfliktstudier, Eilif Hartvig, skrev om et område som mange ikke har hørt om: den øde Sinai- halvøya.
Gaza, 16. november. Egypts statsminister besøker Gazastripen for å vise sin støtte til det palestinske folk etter Israels nye militære angrep. Han blir mottatt med åpne armer av Hamas. Besøket er et godt bilde på den endrede dynamikken i regionen. Israel kan ikke lenger ta sin allianse med Egypt for gitt. Allikevel har både Hamas, Israel og Egypt én felles interesse: Stabilitet på Sinai-halvøya.
Utviklingene i dette lite belyste området går imidlertid i en annen retning, og kan ikke lenger ignoreres.
Omstridt siden 1979
I 1979 underskrev Israel og Egypt en fredsavtale. Som en del av avtalen ga Israel Sinai tilbake til Egypt, mot at Egypt måtte love ikke å utplassere militært personell på halvøya. Israel ville helst at Egypt skulle overlate Sinais befolkning til seg selv, noe regimet i Kairo i stor grad gikk med på. Konsekvensen har blitt en økende konflikt mellom beduinene, Sinais urfolk, og regimet i Kairo. Når de ikke har kunnet stole på at staten ville hjelpe dem, har de måttet finne alternative måter å overleve på. Smugling og handel over grensene til Gaza og Israel har vist seg å være eneste utvei.
Farlige utvikling
Etter grasrotopprøret i Egypt i 2011 forsvant både politi og sikkerhetsstyrker fra sine poster over natten. Beduiner gikk til væpnet angrep på statlige poster og tjenestemenn; myndighetskontorer ble ranet og tømt, og statsansatte ble kidnappet. Rør som transporterer tilnærmet all egyptisk gass ut av landet til Israel og Jordan ble sabotert. Den multinasjonale militærstyrken – blant annet bestående av norsk personell – som har som mandat å opprettholde freden på halvøya, har vært ute av stand til å gjøre noe med situasjonen.
Grensepolitisk tunnelsyn
Sinai grenser både til Israel og Gaza. Det historiske og kulturelle båndet mellom befolkningen på Gaza og Sinai strekker seg langt tilbake i tid, og er et samarbeid preget av gjensidig respekt og forståelse. Etter at Israel iverksatte en handelsblokade med Gaza i 2007, ble Hamas nødt til å snu seg mot Sinai for å sikre forsyninger av mat, byggemateriell og andre varer. Både under Mubaraks tid og i tiden etter opprøret har grensen stort sett vært stengt. Den underjordiske grensehandelen har derfor utviklet seg til å bli en milliardindustri.
Israel bygger grensegjerde
Våren 2012 ble broren til en eritreisk nordmann kidnappet av beduiner i Sinai-ørkenen. De krevde 33.000 dollar fra hans familie for å slippe ham fri. Han sitter fortsatt i fangenskap. Dette er bare én av mange tusen historier fra grensen mellom Sinai og Israel, som de siste årene har blitt en viktig handelsrute for narkotikasmugling og smugling av afrikanske flyktninger som vil til Europa. Israel svarte i 2011 ved å bygge et 240 km langt gjerde langs grensen til Sinai. Konsekvensen har vært at antallet migranter angivelig gikk ned så mye som 90 prosent innen sommeren 2012. Innstramningene har gått hardest ut over flyktninger som holdes fanget på Sinai, ettersom tilfellene av tortur og fengsling under uverdige forhold har blitt hyppigere.
Jihadisme
Etter opprøret i Egypt i fjor har man sett en sterk fremvekst av jihadistgrupper på Sinai-halvøya. Israel og USA er engstelige for at disse gruppene i samarbeid med søstergrupper på Gaza skal kunne angripe fra Sinai. Egypt vet hvilke konsekvenser dette vil kunne få for forholdet til Israel, og har de siste månedene igangsatt en offensiv for å svekke disse gruppenes innflytelse. Jihadistene har funnet en velvillig samarbeidspartner i beduinstammene, som er behjelpelige med å få tak i våpen og annet materiell
Ved å underkaste militante jihadister og beduinene den samme behandlingen, har egyptiske myndigheter bidratt til å forene beduinenes motstandskamp med islamistenes militante opprør. Opprøret i nabolandet Libya styrket både islamistenes og beduinenes kamp på Sinai etter Gaddafi-regimets fall. Etter plyndringer av de statlige våpenlagrenefikk begge gruppene økt tilgang på våpen. Det har gjort dem bedre rustet til å stå opp mot de egyptiske sikkerhetsstyrkene. Deler av disse våpenlagrene fant også veien over grensen til Gaza.
Hamas styrker sin posisjon
Hamas på sin side, ser på grensen til Sinai som en viktig nøkkel til sin sosiale og økonomiske utvikling. De ønsker å åpne grensen for både vare- og persontrafikk. Videre ønsker de i likhet med beduinene å få tilgang på egyptisk gass som transporteres i rør gjennom Sinai til Israel og Jordan.
Hamas’ myke makt på Sinai har økt kraftig som en konsekvens av den storstilte handelen over grensen, og Israel er engstelig for at Sinai etterhvert skal kunne bli Gazastripens forlengede arm. President Morsi er også klar over Hamas’ styrkede posisjon på Sinai. Han vil trolig dra nytte av sine gode relasjoner til Hamas-ledelsen ved å be dem om å respektere fredsavtalen mellom Egypt og Israel.
Ny fredsavtale
Både Israel og Egypt er nødt til å erkjenne følgene av den mangelfulle fredsavtalen og neglisjeringen av Sinai. Fredsavtalen mellom dem må tilpasses en ny tid. Dette innebærer å øke sikkerheten ved grensene til Gaza og Israel. I 30 år har beduinene blitt glemt. Søkelyset har vært på statene, på utvikling i fastlands-Egypt og turistdestinasjonene på Sør-Sinai.
Beduinene trenger et tilbud om et alternativ til den ulovlige undergrunnsøkonomien. «Hvis vi som egyptere ikke innser at beduinene også er egyptere, vil vi måtte betale en høy pris i fremtiden», påpeker Egypts fremste menneskerettighetsaktivist, Saad Eddin Ibrahim. «Fullverdig statsborgerskap, tilgang på kjøp og salg av eiendom for beduinene og sosioøkonomisk utvikling på Sinai er den eneste måten vi kan bedre situasjonen på».
Inngripen er nødvendig
Egypt, Israel, Gaza og Sinais innbyggere vil alle tjene på å formalisere sine økonomiske relasjoner. For sikkerheten i regionens skyld, fremfor alt i Israel, vil handel over bakken mellom Gaza og Egypt være å foretrekke. Guvernøren i nord-Sinai har foreslått en frihandelssone rundt Rafah, noe som kunne gitt 1.7 milliarder dollar til Egypts slunkne statskasse. I dag ender overskuddet fra grensehandelen mellom Sinai og Gaza/Israel i hendene på grupperinger som bidrar til å svekke stabiliteten på Sinai – og som er tvunget til kriminell aktivitet.
Den uholdbare situasjonen på halvøya levner ikke noe alternativ.
Eilif Hartwig (f. 1985) studerer freds- og konfliktstudier ved Universitetet i Oslo (UiO)
