Halvparten av alle mennesker er menn og de er alle like «ekte».
skrevet av Andrea Myrslo
Vi beveger oss stadig nærmere et likestilt samfunn, men vi har fremdeles mye å jobbe med før det blir en realitet. Det snakkes ofte om hvordan kvinner taper på et samfunn uten likestilling og med strenge kjønnsrollemønstre. Det er både viktig og bra at dette tas opp og diskuteres, men også menn er underlagt strenge normer og forventninger som påvirker dem på en negativ måte.
Det er viktig å huske at å kritisere samfunnets syn på maskulinitet ikke er det samme som å kritisere menn som individer. Enkelte elementer ved moderne maskulinitet må kritiseres fordi de er destruktive, dysfunksjonelle og til hinder for det likestilte samfunnet vi ønsker oss.
Gutter gråter ikke
Jeg gikk på barneskolen da jeg lærte at en av de mest effektive måtene å såre en gutt på var å sammenligne ham med en jente. «Du løper som en jente! Løp hjem til mamma og gråt som en jente da vel!» Dette forandret seg ikke da vi begynte på ungdomsskolen og videregående, men ble heller forsterket. Det ble tydelig at som unge menn og kvinner hadde vi ulike roller, og det kostet å utfordre disse.
Vi må slutte å snakke om hvordan «ekte menn» er
Vi lever i et samfunn hvor menn gjør sitt ytterste for å unngå å bli assosiert med det feminine. Hvor menn nekter å tillate seg å gråte, selv når de vil og trenger det. Hvor menn som er syke ikke tør å fortelle det til andre, av frykt for å bli sett på som svak og umandig. Hvor menn møter veggen, fordi det er for skamfullt å be om hjelp. Hvor menn lider i stillhet etter seksuelle overgrep, fordi folk ikke tror det er mulig for en mann å bli voldtatt av en kvinne. Hvor menn i voldelige forhold ikke blir tatt på alvor, og hvor skammen gjør det vanskelig å fortelle om, for hvilken mann tillater seg å bli mishandlet av en kvinne? Vi lever i et samfunn hvor menn latterliggjøres om de skulle forsøke å trå over grensen mellom det maskuline og det feminine. Hvorfor godtar vi dette?
Fortsatt forsørgere
Fra forskning på menn som har vært alvorlig syke får vi vite at selv i dag, hvor de aller fleste kvinner jobber og deltar i forsørgelsen av familien, føler en stor andel av mennene at hovedansvaret for familiens økonomi hviler på dem. En del kvinner tar også dette for gitt, og forestillingen om mannen som hovedforsørger lever altså fremdeles i beste velgående. Dette er et tungt ansvar å bære og forårsaker stress og andre helseplager, og er med på å gjøre det vanskeligere å erkjenne at man er syk. Vi er nødt til å innse at det har konsekvenser.
Løp hjem til mamma og gråt som en jente da vel!
Selv om menn topper statistikken for en rekke sykdommer, og selv om prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftformen med nesten 70 prosent flere rammede enn brystkreft, oppsøker menn helsevesenet sjeldnere enn kvinner. Menn dør tidligere enn kvinner. Vi kan ikke bare avfeie det med at menn bagatelliserer og benekter helseproblemer og la det være med det. Vi må se etter løsninger.
Mange foreldre reagerer sterkt på at sønnene deres leker med dukker, og når en gutt løper bort til den rosa delen av lekebutikken blir han hentet og geleidet bort til det som er blått. Hvorfor er det for mange så provoserende at en gutt leker med dukker? Og er det da egentlig rart at disse guttene, når de vokser opp og får barn, anses for å være annenrangs foreldre og må kjempe for å få omsorg for sine egne barn ved samlivsbrudd?
Hele mennesker
Vi må slutte å tenke at menn er si og kvinner er så. Menn er ikke fra Mars, og kvinner er ikke fra Venus. Det fins like mange variasjoner av måter å være mann og kvinne på som det fins mennesker, og vi består alle av både maskuline og feminine egenskaper. Noen er omsorgsfulle, rasjonelle og intellektuelle, mens andre er modige, følsomme og intuitive. Vi er alle ansvarlige for hvordan samfunnet vårt er i dag, og vi må alle gjøre en innsats for å skape endring.
Så hvorfor lar vi oss overbevise om at det fins en mal for hvordan alle menn skal være, og hvorfor bruker vi denne malen til å forme gutter og menn? Hvorfor håndhever vi en standard for maskulinitet som for så mange er både uønsket, uoppnåelig og skadelig?
Vi må slutte å snakke om hvordan «ekte menn» er. Vi kan ikke fortsette å vurdere mennesker ut fra hvor flinke de er til å være kjønnede stereotyper. Vi må applaudere de som tør å utfordre kjønnsnormene. Vi må oppfordre gutter og menn til å bearbeide tanker og følelser, og ta vare på sin egen kropp og helse. Vi må senke kravene til menns selvkontroll. Vi må rett og slett gi menn muligheten til å være hele mennesker.
Andrea Myrslo er en samfunnsengasjert student med særlig interesse for kjønn og likestilling.
