Tekst: Elise Daaland | Foto: Det andre teateret/Kim S. Falck-Jørgensen
På Det andre teateret, på Torshov i Oslo, går en gjeng skuespillere på scenen flere kvelder i uka uten å ha anelse om hvilken forestilling de skal spille for publikum. Noen få rammer er satt, kanskje skal de lage en krimhistorie eller en musikal, men ellers blir forestillingen til der og da. En kveld handler det om tidsreiser, mens den neste spilles det en musikal om trikkesjåfører. Tre nøtter til Askepott blandes med McGyver og Emil i Lønneberget, og en dramatisk kjærlighetshistorie kan ende med en romveseninvasjon. 90% av teaterets repertoar er improvisert. Høres det risikabelt ut? Det er poenget.
Må være åpen overfor andre
– Jeg tror folk liker at det er noe som står på spill. Det er jo alltid en fare for at vi kommer til å dumme oss ut, og det er det jo underholdningsverdi i, forteller Ingvild Haugstad, som er skuespiller ved Det andre teateret.
De improviserte forestillingene skapes i møtet mellom skuespillerne, og i samspill med publikum, som får komme med forslag til hva historien skal handle om. Å være åpen for andres forslag er viktig for å lykkes med improvisasjon.
– Du kan ikke tviholde på din egen idé. Du må lytte, la deg overraske og gå inn i det ukjente. Vi skal inspirere hverandre og spille hverandre gode, sier Haugstad.
Du må lytte, la deg overraske og gå inn i det ukjente.
Trener på å møte det ukjente
Michael F. Duch er kontrabassist og førsteamanuensis på jazzstudiet på NTNU i Trondheim, hvor han også forsker på eksperimentell musikk og improvisasjon. Han har holdt kurs blant annet for forskere og ingeniører om ”kunsten å lytte”.
– Improvisasjon handler om samhandling. Man må lytte, gi rom for hverandre, gi og ta. Jo mer du lytter, jo mer vil du oppdage hva som ligger bak. Det bør heller ikke være noe hierarki. Alle er like og alle må bidra.
Selv om Duch først og fremst forsker på improvisasjon i musikalsk sammenheng, er han bevisst på at improvisasjon ikke bare er forbeholdt musikk eller teater.
– Det er relevant i flere sammenhenger enn vi kanskje tenker over. Jeg pratet en gang med en skarpskytter i militæret som fikk meg til å forstå at improvisasjon er veldig aktuelt ute i felten. I en krigssituasjon kan du ikke vite på forhånd hva som vil skje, men du må handle intuitivt der og da, forteller Duch.
Han understreker at improvisasjon ikke nødvendigvis er impulsivt eller uforberedt. Både for soldater og musikere handler det derimot om å være trent på å møte ukjente situasjoner.
– Du bygger de intuitive valgene dine på tidligere erfaring. I jazzundervisningen lærer vi studentene ulike måter å spille over et akkordskjema. Hvis de kan ti ulike måter, og hver av dem har like mange variasjonsmuligheter, så har de et godt grunnlag for å ta intuitive valg når de blir bedt om å improvisere, sier Duch.
Feil kan være nyttig
Det andre teateret holder også kurs for organisasjoner og næringsliv, hvor de bruker improvisasjon til å trene folk i samarbeid, kommunikasjon og kreativitet.
– Mange av de som bestiller kurs hos oss ønsker å ta sine ansatte utenfor komfortsonen, og samtidig gjøre dem flinkere til å lytte og samarbeide, forteller Haugstad.
Skuespillere fra teateret besøker også ungdomsskoler med improvisasjons-workshopen ”Feil er bra”, som skal være en motgift mot prestasjonskulturen.
– Vi vil lære ungdommene at feil er noe du kan ha nytte av og vokse på. Jeg som er trent i improvisasjon er også trent til å feile, og det gjør meg mer avslappet i møte med en del situasjoner. Jeg er ikke så redd for at ting skal gå galt, sier Haugstad.
Kan lære oss å være til stede
– Improvisasjon kan faktisk sammenlignes med mindfullness og andre typer oppmerksomhetstrening som kan hjelpe oss med å ikke bli for opphengt i fortid og fremtid, sier improvisasjonsforsker Duch. Han tror improvisasjon kan være verdifullt for mange fordi det krever tilstedeværelse.
– Vi lever i en tid hvor mange er lite til stede i det de gjør, og kanskje kan improvisasjon hjelpe oss med å leve mer i nuet.
Improvisasjon(…) kan hjelpe oss med å ikke bli for opphengt i fortid og fremtid.
– Lag en historie sammen med en venn ved å si ett og ett ord hver. Målet er å få historien til å henge sammen ved å bygge videre på hverandres ord.
– Snakk med en felles stemme, selv om dere er to stykker! Skal dere få til dette er det viktig å lytte til hverandre. Vær åpen for den andres forslag.
Elise Daaland | Studerer Master i journalistikk ved UiO
