Tekst: Carina Rose | Illustrasjon: Erlend Peder Kvam
I enkelte fjell, der snøen ligger hele året, kan man finne algen Chlamydomonas nivalis som lever på snø. Om vinteren dekkes algen med nysnø og går i dvale. Om sommeren smelter den øverste snøen og algen våkner til liv.
Solfaktor betakaroten
I algeverdenen har vi forskjellige typer alger; rødalger, brunalger og grønnalger. Algen Chlamydomonas nivalis er en grønnalge, og er næret beskeltet med landplanter. Slik navnet grønnalger tilsier, er vanligvis disse algene grønne. Likevel får chlamydomonas nivilis denne rødfagren fordi den lever i snøen. Eller, kanskje man heller kan si at det er nettopp forsi den er rød at den kan leve i snøen.
I hver eneste encellede organisme er det en dråpe betakaroten. Dette er den samme typen betakaroten som tenåringer stapper i seg i pilleform for å få oransj hud hele året. Betakaroten beskytter usedvanlig godt mot solskader. Snøen er så lys at den reflekterer mye av sollyset. Algene ville dødd uten god solfaktor.
I tillegg absorberer betakaroten varme som gjør at snøen smelter fortere og algene samles i såkalte “solhull”. I disse solhullene kan det bli så mange alger at det ser ut som det flyter blod i dem, derav det passende engelske kallenavnet: «blood snow» (blodsnø).
Snøens økosystem
Det er sjelden vi tenker på snø som et sted hvor det kravler av liv. Det stemmer til en viss grad. Det er færre organismer som kan leve på snø, men det er noen som bor der og de trenger mat. På samme måte som planter er viktig mat for oss mennesker er rød snø viktig mat for både spretthaler, ciliater, rundormer og mark.
På grunn av en liten alge som er omtrent 0.01 cm lang finnes det et helt økosysttem av dyr som lever på snøen. Algen lever et godt liv med betakaroten som solfaktor, hvor den tar til seg CO2 og gir oss oksygen. Den er en populær middagsgjest for spretthalene og ormene som lever i snøen med den. Om du går tur i høyfjellet eller alpene på sommeren kan du også finne rosa fjellsider med blodrøde solhull.
