Tekst: Mikkel Ihle Tande | Illustrasjon av St. Olavs gate 32 anno 1880
-
Argument har fått penger fra Fritt Ord til en artikkelserie om veien mot et nytt studenthus i Oslo.
-
Artikler om Samfundet i Trondheim og Chateau Neuf sto på trykk i forrige nummer av Argument.
-
Etter planen skal det nye studenthuset ligge i St. Olavs gate 32
Oslo er Norges største studentby. Prosentandelen studenter er lavere her enn i for eksempel Trondheim, men med rundt 75 000 studenter er det behov for sterke institusjoner disse kan identifisere seg med. Som samfunnsredaktør Kristoffer Solberg skrev i forrige nummer av Argument, har Chateau Neuf tidligere vært et slikt sted, men har ikke lenger samme status. Bygget oppfattes av mange som for tilknyttet Blindern, men brukes fortsatt til en rekke (student-) arrangementer, og har ikke utspilt sin rolle fullstendig.
Oslo har landets beste tilbud av serveringssteder, klubber, foredragsscener, theatre etc. Utfordringen for de som skal utforme det nye studenthuset, blir å legge grunn- laget for noe som tilfredsstiller flest mulig studenter, og for å få til det må det tilbys noe som ikke allerede finnes i Oslo.
Det nye studenthuset blir etter alt å dømme i sentralt plasserte St. Olavs Gate 32, rett ved Slottsparken, OsloMet og Det juridiske fakultet. Fordelene med et helt nytt studenthus, istedenfor at Det Norske Studentsamfund (DNS) flytter hit fra Chateau Neuf, slik det så ut til i 2015, er flere. Ved å tenke kreativt og alternativt kan det nye studenthuset supplere tilbudet som allerede finnes ved Chateau Neuf og ellers i byen. Det er imidlertid viktig å unngå en så nyska- pende løsning at man forkaster alt som er velprøvd og kan garantere en vellyket møteplass for alle byens studenter. Dette er fellene som er avgjørende å unngå i arbeidet mot et studenthus som kan stå klart allerede i 2023:
Felle 1: Næringslivet setter premissene.
Representanter fra SiO, Velferdstinget og lærestedene har så langt gjort et grundig arbeid med å kartlegge mulig lokasjon og innhold i et potensielt studenthus. I forarbeidsrapporten som kartlegger mulige driftsformer, foreslås det mye spen- nende, blant annet test- og innovasjonslaber i samarbeid med arbeids- og næringslivet. Én av grunnene til at dette er aktuelt, er at involvering av kommunen og næringslivet vil bidra til å sikre finansieringen av det dyre studenthuset. Sluttsummen, inkludert renovering, kan bli på 450 millioner kroner om ikke mer. Det har blitt slått fast at overskuddet fra aktivitetene på huset skal investeres tilbake i studenthuset, men dette er ikke en sikker ventil mot at næringslivet får for mye makt over utviklingen. Næringslivet og investorer oppgis som sentrale for å sikre finansiering, men her bør man vokte seg for å låse seg til løsninger som går på bekost- ning av studentenes behov, til fordel for driftsformer som tjener næringslivets interesser.
Ezgi Kutal fra Venstrealliansen har yttret et ønske om at muligheten for at eksterne aktører leier lokaler i student- huset, bør bortfalle, fordi «Studentkulturen må prioritere studentene og frivilligheten først.» Studentfrivilligheten bør absolutt prioriteres, men det bør også være mulig å kombi- nere dette med et samarbeid med næringslivet. Næringslivet spiller utvilsomt en viktig rolle i det videre livet til svært mange av studentene, og ikke minst i Norges overgang fra oljealderen til en mer bærekraftig fremtid. I så måte bør Grønn Listes Axel Klanderuds bemerkning tillegges større vekt enn den ble på Velferdstingets møte 11. november i fjor: «Hvis næringslivet skal involveres på noen måte, må det også selekteres nøye ut fra studentrelevante, bærekraftige og miljøvennlige valg av hvilke næringslivspartnere man vil samarbeide med og gi tilgang til huset.»
Det er vanskelig å se for seg at mange studenter i idéhistore eller sykepleie drar til innovasjonslaben når de endelig har fått noen timer fri. Et slikt tilbud kan definitvt være en sentral del av bygget, men ikke for sentral.
Felle 2: Tilbudet blir dårligere enn ellers i byen.
Selvsagt kan ikke et studenthus ha bedre dansegulv enn The Villa, bedre pizza enn Villa Paradiso og kontorer så fete at studentpolitikerne gladelig flytter ut av Villa Eika. Det må prioriteres hva som skal satses på. Derfor er fokuset på innovasjon og arbeidslivskontakt et godt forslag, nettopp fordi en slik arena ikke finnes fra før. Men for at studentenes sosiale behov skal være i førersetet, blir det avgjørende for Velferdstinget å nå ut til så mange studenter som mulig i planleggingen av innhold, for å få klarhet i hvilke tilbud studentene savner mest i Oslo. Noe av det som mangler i dag, er lavterskel debattarenaer som tiltrekker seg et bredt spekter av studenter, kontorer og sosialt oppholdssted til flere studentforeninger og en sosial møteplass med godt mat- og drikketilbud som, igjen, tiltrekker seg et bredt spekter av studenter.
Samvær mellom studenter fra ulike studieretninger og skoler er svært verdifullt, og tilrettelegging for dette bør være høyt prioritert i utformingen av studenthuset. Det finnes noen enkle grep som vil gjøre at studentene faktisk vil komme hit, framfor andre steder. Dette kan være så enkelt som den billigste studentølen i byen, og jevnlig relevante og etterspurte arrangementer som tar sikte på å tiltrekke seg studenter fra ulike skoler og studieretninger.
Selv om SiO skal være eiere av bygget, bør de ikke innvolveres i særlig stor grad i utformingen av tilbudet og organiseringsmodellen, for det er studentene selv som kjenner egne behov best. Den videre planleggingen av studenthuset bør i størst mulig grad involvere et representa- tivt utvalg av Oslos studentmasse. At Velferdstinget kun fikk inn tre søknader om plass i komtiéen som skal stå for den videre planleggingen, vitner om et forbedringspotensiale på dette punktet.
Felle 3: Studenter opplever ikke eierskap til bygget.
En av de viktigste motivasjonene for å bygge et nytt studenthus er å skape en samlingsarena som studenter fra alle byens utdanningsinstitusjoner skal føle en tilknytning til. I så måte er plasseringenen i sentrum utmerket. Innholdet og organisering er derimot mer åpent.
Samfundet i Trondheim opererer med en modell der medlemmer får rabatt på mat, drikke og arrangementer, samt stemmerett i organisatoriske spørsmål. I tillegg til de rundt 16 000 medlemmene finnes det 1400 aktive frivillige, og de skulle gjerne hatt flere, men hindres av kapasitet, oppgir Frida Jerve, leder av Samfundet, i forrige utgave av Argument. Sistnevnte gruppe står for driften av huset og har en rekke fordeler, som tilgang til ekslusive lokaler som er åpne før og etter ordinær åpningstid, og til interne arrangementer. Fordelen med modellen er at en liten gruppe studenter opplever enormt stort eierskap til studenthuset, og legger ned opptil en hel arbeidsuke med frivillig innsats for at driften skal gå rundt.
Jeg studerte selv i Trondheim en liten periode og søkte opptak i en av disse gjengene, uten å komme gjennom det trange nåløyet. Denne modellen skaper definitivt et skille mellom de på utsiden og innsiden, men også som vanlig medlem følte jeg selv stor tilknytning til huset, som jeg frekventerte hyppig. En slik modell bør absolutt vurderes, særlig ettersom Oslo har flere muligheter til å engasjere seg frivillig for de som ikke skulle få plass i første omgang. Et usikkert kort i denne forbindelse er rollen til studenthuset Chateau Neuf og DNS.
Enkelte frykter at et nytt studethus vil bety den endelige spikeren i kista for Chateau Neuf, og det har blitt diskutert om man skal inkludere DNS og deres base av frivillige i det nye studenthuset. Det har vært stor uenighet, og DNS har tatt til orde for at pengene heller bør investeres i Chateau Neuf.
En mulighet er å bygge et nytt studenthus som tilbyr det Chateau Neuf idag ikke makter å levere, blant annet det som er beskrevet tidligere i denne teksten, men at lokalene til Chateau Neuf fortsatt kan stilles til studentfrivillighetens disposisjon. Med 75 000 studenter å tilfredsstille er det en fare for at St. Olavs Gate 32 rett og slett blir for lite, særlig for større arrangementer. Chateau Neuf kan fortsatt være en viktig ressurs for slikt, selv om huset ikke skulle overleve i den formen det klamrer seg til i dag. Dette punktet bør avklares så tidlig som mulig, for unngå ytterligere splittelse mellom den etablerte studentfrivilligheten og pådriverne for det nye studenthuset.
Studentene klarer dette
Enkelte har vært kritiske til at studentene selv skal klare å dra i land et så stort prosjekt, til forskjell fra om Stortinget eller bystyret skulle stått for prosessen. Dette vitner om en uforståelig mangel på tillit til studentene. For meg høres et studenthus planlagt av byråkrater ut som oppskriften på et tørt og kjedelig luftslott. Så langt har arbeidet vært grundig og godt, om enn langsomt. Og hvis de skisserte scenarionene i denne kronikken unngås, kan Oslo stille enda sterke i fram- tidens kamp om de beste studentene.
