En undervannsverden som vi kanskje ikke tenker så mye på er i forandring. Dette kan få store konsekvenser for både deg og meg.
Skrevet av Knut Steinar T. Syvertsen
Se for deg at du dykker ned i havet. En liten stund er det bare tomt hav rundt deg, og det blir sakte men sikkert mørkere og mørkere jo lenger ned du dykker. Etter en stund begynner du kanskje å tenke «hva er det jeg driver med?», men så helt plutselig lyser det opp, og du befinner deg i en stor tareskog. En undervannsjungel full av brune lianer som stikker opp flere meter rundt deg, og solstråler som smyger seg mellom bladene. I denne jungelen kryr det av liv. Alt fra sjenerte fisker til stolte taskekrabber som elsker å vise frem klørne sine.
Skogens beboere er på vandring
Tareskogen er hjem til utrolig mange fisker, krepsdyr og bløtdyr. I likhet med skogene på land, har store og komplekse økosystemer tareskogen som livsgrunnlag. Selv fisk som ikke nødvendigvis bor i tareskogen finner forskjellige måter å utnytte den på. Den lille sølvfargede silden liker å feste eggene sine på tare og ujevne steiner. Da unngår fisken at eggene blir tatt av strømmen og spredd ukontrollerbart.
Selv om vi mennesker er landbaserte, har vi likevel utnyttet den massive mengden liv som blomstrer opp rundt tareskogene. Det har vi gjort helt fra starten av menneskenes tid, til den dag i dag. Tareskogen er en rik kilde til føde, og i nyere tid har hobbyfisking og dykking blitt populært. Men, flere steder i verden er dette i ferd med å forandre seg.
Ikke bare sol og fine strender
Hvis vi nå tar turen mot sørligere strøk, legger man raskt merke til at vannet er deilig og varmt. Men noe mangler. Istedenfor store tareskoger, er det bare flate ødemarker med brun gugge. Denne guggen du ser er rasktvoksende alger som har tatt over havbunnen. Økt temperatur og forurensing fra land har ført til en veksteksplosjon blant disse algene. Veksten har ført til at tareskogen har slått retrett, og beveget seg nordover, hvor vannet er kaldere.
I sørlige områder har antallet ulike fiskearter gått ned. Algene gir ingen god feste, og det er ingen gode steder for fiskene å gjemme seg bort. Den økende temperaturen fører også til at krabbene beveger seg nordover. Men hvordan vil dette påvirke oss som er her oppe i nord?
Kampen mot kråkebollene
For tareskogene lenger nord, er det ikke bare negativt at temperaturen øker litt. I motsetning til jungelen på land, så er det ikke store skogsmaskiner som har vært problemet. Det er heller de mange små maskinene fulle av pigger som kutter ned hvert eneste tareblad de kommer over. Jeg snakker da om kråkebollene. Disse små ministøvsugerne kan beite ned hele skoger av tare hvis det er mange nok av dem.
Kråkebollenes største fiende er krabber. Økt temperatur fører til at flere krabber tar turen nordover. Dette liker ikke kråkebollene, og de er heller ikke veldig positive til at temperaturen øker. Taren i nordligere strøk er derfor på vei tilbake igjen. I hvert fall enn så lenge.
Er det fortsatt tid?
Det er en konstant kamp for tilværelsen for tareskogen, og dens beboere.
Det er en konstant kamp for tilværelsen for tareskogen og dens beboere. Hvis temperaturen blir for høy, vil kanskje algene lenger sør komme nordover. Men det er langt ifra for sent å gjøre noe med. Klarer vi å stoppe temperaturøkningen, og forhindre at så mye forurensning fra gårder og fabrikker havner i havet, så vil kanskje den brune guggen ikke kunne ta over hele havbunnen. Med tid og litt hjelp, kan kanskje tareskogen vokse seg opp igjen slik at de sjenerte fiskene og de stolte krabbene kan fortsette å leve i harmoni.
Knut Steinar T. Syvertsen, født 1999, tar bachelor i biovitenskap ved UiO.
