Den store korte historien om hvordan ett insekt beviste evolusjonsteorien i løpet av et halvt århundre.
Skrevet av Rebecca Waksvik
Da Bjørkelurvemåleren omfavnet sin mørke side
Det er en het og trykkende sommer i Manchester. Den kjente naturforskeren Robert Smith Edleston søker ly i skyggen av et gammelt eiketre. Med ryggen mot stammen finner han roen. Han skuer utover. Myser. Vinden hvisker ham i øret og solen varmer hans kinn. Enda er Robert uvitende om at han er i ferd med å oppdage den første mørke Bjørkelurvemåleren av sitt slag.
Bjørkelurvemåleren pleide i årtusener å kamuflere sine lyse, polkadottprikkede vinger perfekt mot barken av eiketreet. Men idet Edleston oppdager den første mørke Bjørkelurvemåleren i 1848 har vingene utviklet seg til sorte seil på hver side av kroppen. Barken måleren hviler på er nemlig sortmalt nå, og kamuflerer vingene. Byens fabrikkpiper har spydd sot utover landskapet og lagt seg over Manchester som et tykt teppe. Det mørke teppet endret fargen til Bjørkelurvemåleren. Den drastiske fargeendringen på insektet fikk senere navnet industriell melanisme. Dette er blant de første eksemplene på hvordan menneskeskapte forurensninger påvirker dyrenes naturlige seleksjon.
Kluss i kokeboka
Men hvordan er det mulig for noen bjørkelurvemålere å ha mørke vinger, når arten generelt sett har lysere farger?
Men hvordan er det mulig for noen bjørkelurvemålere å ha mørke vinger, når arten generelt sett har lysere farger? For å svare på dette spørsmålet må vi reise tilbake i tid, til den dagen den aller første mørke måleren kom til verden. Da hadde det oppstått en bitteliten mutasjon i den arvelige oppskriften som kalles for genom.
Tenk deg at genomet til en måler er en kokebok med oppskrifter som fyller boka. Alle oppskriftene har nøyaktig oppmålte ingredienser. Følger man kokeboken til punkt og prikke, sitter man igjen med en marmorprikket måler.
Ups!
Ved uhell har noen lagt til en ekstra side midt i en av oppskriftene. Men hva så? Når man leser kokeboka igjen, blir det krøll. Den nye siden har tilført ingredienser til en av oppskriftene, og dermed har oppskriften endret seg. Denne endringen har ført til at man må følge kokeboka på nytt, og man sitter igjen med et annet resultat. Denne endringen påvirker hvilken farge bjørkelurvemåleren ender opp med. Og voilà, med en ny oppskrift i boka har plutselig en mørk bjørkelurvemåler blitt til!
Måleren vs. forurensning
De lyse marmorvingene så nå ut som stjerner på himmelen der de satt på sorte stammer.
Det skal likevel mer til for at en evolusjonær endring skal oppstå enn én enkelt mutasjon i genomet hos en måler. Selv om mutasjoner er viktige for å forstå hvordan arter kan endre seg, forutsetter en evolusjonær endring mange små mutasjoner over tid. Det er opphopningen av endringer over tid som fører til populasjonsendringer. Dessuten påvirkes disse endringene av ytre faktorer som miljøet, eller mengden avkom den gjennomsnittlige måleren klarer å produsere.
Økningen av kullforbrenning i Manchester førte til at store, sorte piper sprøytet ut sotpartikler. Sotet dalte nedover og dekket bygninger og naturen i et kvelende mørke. Den økende bruken av kullforbrenning førte også til at svoveldioksid ble sluppet ut. Utslippene drepte den lyse laven som dekket trestammene. Trærne som en gang var hvite og kamuflerte lyse målere, var nå blitt mørke. De lyse marmorvingene så nå ut som stjerner på himmelen der de satt på sorte stammer. De var fullt synlige for rovfuglene som fulgte glupsk med. I løpet av årene som gikk forsvant den lyse måleren nesten helt.
Tilpasset seg det ugunstige miljøet
I løpet av årene fortsatte industrien å spytte ut sot, noe som drastisk endret både byen og naturen omkring den. Dette skapte et miljø der det var stadig mer fordelaktig å kamuflere seg mot de mørke bygningene og trærne. Den mørke måleren var nå bedre tilpasset det forurensede miljøet enn den marmorprikkede. Den hadde en mer effektiv kamuflasje og derfor større sannsynlighet for å overføre sin arvelige oppskrift til neste generasjons målere, samtidig som den kunne skjule seg bedre for rovdyr.
Mens den mørke målerens populasjon fortsatte å vokse jevnt, opplevde den lyse måleren en nedgang i sin populasjon. Den mistet gradvis sin naturlige kamuflasje og ble dermed et enklere bytte for sultne fugler. Resultatet var at den mørke måleren i økende grad overførte sin klussede kokebok til neste generasjon i motsetning til den lyse måleren.
Da lyset vendte tilbake
Da kullforbrenning avtok i Manchester lyste trærne opp igjen, tilslørte av den hvite laven. Sotet som før kvelte byen ble visket vekk av regn. Den lyse marmorerte måleren holdt inntog til byen. Den mørke måleren så sin overmann. Det var ikke lenger gunstig å ha sorte seil til vinger. Den var nå blitt et blinkskudd for rovfuglen på den lyse stammen. Den klussede kokeboken ble omsider lagt på hylla og begynte sakte, men sikkert å samle støv.
Omstendighetene rundt den mørke bjørkelurvemålerens erobring av tronen var de samme som førte til dens ultimate fall. Slik ble naturlig seleksjon et svar på hvordan kullforbrenningens påvirkning på landskapet endret bjørkelurvemåleren og dens kamp for tilværelsen.
Rebecca Waksvik, født 1997, tar master i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo.
