Sollyseffekten

Følelsen av håp ledsager solstrålene.

Skrevet av Malene Langvik-Hansen

Himmelen er grå. De siste ukene har vart lenge. Februar må være en av de verste månedene. Bakken er dekket med is og snø om hverandre. Solen går ned tidlig og står opp sent. Det er mørkt når jeg drar til skolen og mørkt når jeg kommer hjem.

Likevel er det noe annerledes i dag. En mye savnet og nesten glemt stjerne har meldt sin ankomst. Den hvite snøen lyser opp bakken. Alt skinner. I tillegg er det lørdag. Dette må være starten på våren. Jeg får snap fra venner som melder om at våren har kommet til Oslo. Selv om det fortsatt er februar, og snøen i gatene ikke er i nærheten av å smelte.

Følelsen av håp ledsager solstrålene. Når lyset først er til stede, forstår man ikke hvordan man klarte å leve så lenge uten. For meg er det et mysterium. Hva er det egentlig som skjer når sola treffer øynene våre?

Serotonin og lys

Et kjapt nettsøk viser at lyset gjør at hjernen produserer mer av stoffet serotonin. For mange gir nok ordet serotonin assosiasjoner til Girl in Red sin sang Serotonine, eller Michelle Houellebecq sin bok med samme tittel. Begge skriver om sorgtunge mennesker uten mening  eller livsgnist. Hovedpersonene i tekstene deres er triste, delvis på grunn av mangel på serotonin. 

En av måtene vi lager serotonin på, aktiveres når du er i nærheten av sola. Når lysstrålene treffer øynene dine, iverksettes en kjemisk prosess i øyecellene. De lyspåvirkede cellene sender signaler til hjernens serotonin-fabrikk: rafekjernen. Nervecellene i rafekjernen frigjør serotonin.

Serotoninets reise fortsetter fra rafekjernen og videre til den delen av hjernen som kontrollerer humør, motivasjon, sinne, hukommelse og læring. Her virker serotoninet som en budbringer fra nervecelle til nervecelle. Nervecellen som mottar en serotoninpakke blir aktivert og sender beskjeden videre. Får mange nok nerveceller i hjernen din samme beskjed, vil du merke at humøret bedrer seg og at selvtilliten øker. 

Det er mye uenighet om hvordan mangel på serotonin påvirker hjernen, og en av teoriene er at for lite serotonin knyttes til depresjon. I Serotonine, synger Girl in Red om hvordan hun tar medisin for å stabilisere den kjemiske ubalansen i hjernen. I boka av Houellebecq får hovedpersonen resept på antidepressiva. Slike medisiner kan brukes for å øke mengden tilgjengelig serotonin i hjernen. Man har sett mange av de samme effektene ved å bruke sterkt lys. Selv om lys ikke kan erstatte antidepressiva, er lysterapi en mye brukt behandling av depresjon.

Brun og blid

Vår hang til sola blir tydelig en varm sommerdag. Venninner begynner å følge med på UV-indeksen og blir ekstatiske om den bikker 7. Det betyr stranda, bading og bikiniskille. Jeg tror det ligger mer bak det å sole seg enn å bare ville bli brun. Produksjonen av D-vitamin i sola og de positive virkningene D-vitamin har på skjelettet, er kjent for de fleste. Men visste du at mer D-vitamin også gjør at vi produserer mer serotonin? I tillegg gjør UV-strålene at vi lager endorfiner og får en godfølelse, slik som etter en lang treningsøkt. Selv om gyllenbrun hud er fristende, kan ikke de gode effektene måle seg med de negative sidene ved å ligge lenge i sola uten beskyttelse (og her tenker jeg på kreft, ikke rynker). Som med alt annet gjelder det å finne en balanse.

Den biologiske klokken

Noe annet som hjelper på humøret er å sove godt. Overraskende nok er mye sollys om morgenen en god idé for å sovne om kvelden. Lyset spiller nemlig en viktig rolle i å påvirke døgnrytmen vår. 

Nøkkelen til å forstå hvorfor sola gjør oss mer våkne ligger i en ansamling av nerveceller i hjernen med det latinske navnet nucleus suprachiasmaticus. Denne ansamlingen av nerveceller kalles også den biologiske klokken siden nervecellene påvirker døgnrytmen. Når sollys treffer øynene våre, sender nervecellene beskjed om at det er på tide å stå opp. Da stopper produksjonen av søvnhormonet melatonin opp, og vi lager mer av hormonet kortisol. Mindre søvnhormon og mer kortisol gjør at vi føler oss mer våkne og uthvilte.

Mye lys tidlig på morgenen gjør også at vi stiller den biologiske klokken og forteller kroppen at den skal starte å lage søvnhormoner om rundt 14 timer. I et eksperiment fra 2016 så man at kontorarbeidere som satt nær et vindu hadde bedre søvnkvalitet enn de som satt på et kontor uten vindu. De som ikke satt i nærheten av et vindu kunne bruke hele 45 minutter lenger på å sovne om kvelden enn de heldige nær vinduene. Mye sol tidlig om dagen synkroniserer oss med soloppgang og solnedgang.

Lys er ikke løsningen på alt

Det er mange grunner til at sola gjør oss gladere.

Kan man si at triste, trøtte eller deprimerte personer bare bør være mer ute og få mer lys om morgenen? Lys snur ikke automatisk en dårlig dag eller kurerer psykiske lidelser. Det er mye annet som påvirker humøret vårt enn frigjørelsen av serotonin. Men sollys kan som oftest hjelpe litt likevel.

Det er mange grunner til at sola gjør oss gladere. Jeg tror også det handler om at vi forbinder lyset med endring, farger, vår og varme. Vår solelskende kultur og kroppens serotoninproduksjon henger uløselig sammen. Og akkurat nå forteller lyset oss at sommeren er på vei, så la oss gå ut, ta en skummende pils og nyte sollyseffekten!

VIDERE LESNING

Malene Langvik-Hansen, født 1997, tar master i biovitenskap ved Universitetet i Oslo.