Rent vann – ren samvittighet


Hva er galt med kjøkkenkrana?

Tekst: Jannikken Bømvik. Foto: Wikimedia Commons
100 prosent av Norges befolkning har tilgang på rent drikkevann, ifølge FN. En vannkilde av god kvalitet defineres som en kilde som skal kunne gi 20 liter vann per person per døgn, og som ligger innenfor en kilometers avstand. De fleste nordmenn trenger ikke gå lenger enn noen få meter inne i sitt eget hus for å tappe seg rent, friskt og trygt drikkevann.

Ifølge interesseorganisasjonen Norsk Vann har vi dessuten bedre råvann enn de fleste andre land. Folkehelseinstituttet opplyser at nivået av miljøgifter, plantevernmidler, tungmetaller og andre uønskede stoffer i de norske kildene til drikkevann er lavt. I Norge forsynes 96 prosent av befolkningen av offentlige vannverk, hvor kvaliteten er svært god. Selv om noen private vannverk og enkeltbrønner er mer utsatt for forurensning, er sykdom som følge av urent drikkevann et svært begrenset problem. Likevel drikker vi enorme mengder med flaskevann hvert eneste år. Hva om vi alle sverget til den gode gamle kjøkkenkrana?

Flaskes opp på luksus?

I 2009 drakk vi 97 millioner liter vann på flaske. Drikkevareforeningen skriver på sine nettsider at folk velger flaskevann på farten, når kranvann ikke er tilgjengelig og når de ønsker det lille ekstra, som smak eller kullsyre. Da Forbrukerundersøkelsen i 2003 testet norsk Imsdal opp mot springvann i norske byer var svaret klart hos åtte av de elleve byene: springvann er best!

TV2 hjelper deg har også foretatt tester hvor laboratorier har målt flaskevannet opp mot springvannet i forhold til bakterieinnhold. Springvannet kommer faktisk bedre ut enn de dyre dråpene, selv om bakteriemengdene også her var innenfor tillatt nivå.

Energikrevende dråper

Østlandsforskning hevder i en rapport at en liter flaskevann krever 1500 ganger mer energi å produsere, og skaper 80 ganger mer CO2 enn å tappe en liter vann fra springen. En amerikansk rapport fra 2010 viser til enda høyere tall. Produksjonen av flaskevann legger dessuten et press på naturlige vannkilder. Det er produksjonen av plastflaskene og distribusjonen av flaskevannet som medfører de største energislukene. Ifølge WWF brukes hele 1,5 millioner tonn plastikk, eller et sted mellom 96 og 162 millioner oljefat hvert år på produksjon av flaskevann.

Norge er gode på panting, vi panter hele 90-95 prosent av alt som drikkes. Dette reduserer selvfølgelig produksjonen av nye plastflasker, og bedrer dermed energiregnskapet. Hva transport angår, er det stor forskjell i hvor langt flaskene reiser. Man kan se bilder av Hollywoodkjendiser med designervann fra det norske Vestlandet, og i velassorterte butikker og kiosker i Norge får vi kjøpt lekre flasker med vann som er tappet i Sør-Øst Asia. Hele 25 prosent av flaskevannet drikkes i et annet land enn der det er produsert. I 2008 importerte vi 1,8 millioner liter vann fra utlandet, og eksporterte hele 30 millioner. Flere av flaskevannprodusentene hevder på sine hjemmesider at de er såkalt CO2-nøytrale.

For de mindre miljøbevisste kan kanskje det faktum at flaskevann koster tusen ganger mer enn springvann, være et godt argument for å sverge til kjøkkenkrana. Verdensmarkedet for flaskevann omsetter årlig 89 milliarder liter, til en verdi av 22 milliarder dollar.

Dødelig vannmangel

Rent vann er livsviktig. Vi behøver omkring 30 ml vann per kilo kroppsvekt per dag. Uten vann tar det ikke lang tid før vi blir dehydrerte, og vi kan kun overleve noen dager uten. FN melder at 1,1 milliard av verdens befolkning lever uten tilstrekkelig tilgang på rent vann. Spesielt urovekkende er forholdene i Afrika sør for Sahara, der kun 54 prosent av befolkningen har tilgang på rent vann. Aller verst er det i Somalia og Etiopia, der tallene er kun henholdsvis 30 og 38 prosent.

Folketallet i verden bare øker, men det gjør ikke vannmengden. Ifølge FNs beregninger vil en tredjedel av verdens befolkning mangle rent vann i 2025. Sykdom som følge av urent vann er et av de største globale helseproblemene i dag, og tar livet av omkring 2,2 millioner mennesker hvert år. Vannbårne sykdommer inkluderer blant annet kolera, diare, difteri og tyfus. Disse er alle sykdommer som kan behandles dersom man har tilgang på medisiner.

Åpner for renere tanker?

«Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om flaskevann er verdt prisen. Ikke minst prisen for miljøet», sa miljørådgiver i Grønn Hverdag, Rita Haneberg, til Nettavisen for noen år siden. Det har blitt vanlig for norske og internasjonale miljøvernorganisasjoner å oppfordre til å begrense bruken av flaskevann.

Den australske småbyen Bundanoon ble den første byen i verden som innførte totalforbud mot flaskevann. Fra sommeren 2009 fikk man ikke engang kjøpt vann i butikkene, men man kunne derimot få gjenbruksflasker fylt opp gratis. San Francisco innførte forbud mot kommunale innkjøp av flaskevann i 2007, hvorpå borgermesteren uttalte at «all denne søpla og forurensningen kommer som følge av et produkt som ifølge mange tester viser seg ikke å være bedre enn San Franciscos springvann.»

Også på mer hjemlige trakter ser vi en tendens til kutt i flaskevanndrikkingen. Den svenske kommunen Östersund vedtok i 2010 drastiske kutt i innkjøpet av de dyre dråpene. Initiativet kom fra kommunens innbyggere, på bakgrunn av miljø- og økonomihensyn. I norske kommuner er flaskevannpraksisen varierende, men flere kommuner opplyser til NRK at de bruker lite penger på dette. Også privat næringsliv har oppdaget at springvann både er billigere og mer i tråd med dagens syn på miljø. Hotellkjeden Scandic besluttet i 2008 å kun servere gjester vann fra dispenser, med ønske om å bidra til et mer bærekraftig konsum.

Holder ikke mål


På tross av at salget av flaskevann har sunket, blant annet etter finanskrisen, er dette fremdeles en enorm industri. Statistikk fra blant annet Helsedirektoratet forteller at brusdrikkingen har gått ned, mens drikkingen av flaskevann øker. Flaskevann sender signaler om en renere, sunnere og mer helsebevisst livsstil – og det er trendy å være opptatt av egen helse. Dette er uten tvil positivt i et folkehelseperspektiv, samt at flaskevann belaster miljøet mindre enn brusproduksjon. Men dersom springvann kommer på moten, vil det være enda sunnere og mye mer miljøvennlig. I New York startet man i 2007 en kampanje for å få byens innbyggere til å velge springvann fremfor vann på flaske, ikke overraskende til stor motstand fra drikkevarebransjen. Det skal sies at USA har dårligere tradisjoner enn Norge på å pante, og at det utvilsomt finnes verre miljøsyndere enn flaskevannprodusentene.

Allikevel er det et tankekors at verdens beste drikkevann ikke holder mål for nordmenn – mens store deler av verden lider under alvorlig vannm
angel. Argumentet om dårlig tilgjengelighet holder ikke vann i Norge. Men omleggingen fra flaskevannet krever en ørliten dråpe planlegging.

Jannikken Bømvik (f. 1988) er ernæringsstudent ved Atlantis Medisinske Høgskole.

Artikkelen er hentet fra Argument 3/11: Renhet, som er å finne i stativer på Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og andre læresteder under Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.