På narkokongen Pablo Escobars gamle hacienda streifer afrikanske flodhester fritt, som et symbol over Colombias uløste problemer.
De siste syv årene av Pablo Escobars liv, var han å finne på det amerikanske forretningstidskriftet Forbes´ liste over verdens rikeste. Escobar ledet det beryktede Medellín-kartellet, som på åttitallet var verdens ledende eksportør av kokain. På Hacienda Nápoles, Escobars landeiendom snaue tjue mil øst for byen Medellín, hadde han, i tillegg til egen flystripe og tyrefekterarena, en privat dyrehage med eksotiske dyr fra hele verden. Fire afrikanske flodhester fikk han importert fra New Orleans.
Narkobaronen ble sporet opp, skutt og drept i 1993. Colombianske myndigheter begynte da å beslaglegge eiendommer som direkte kunne knyttes til Escobar. Escobars kartell hadde i løpet av 1980- og starten av 1990-tallet overført store deler av sin virksomheten til den legitime økonomien, i hvert fall på papiret. Store deler av kartellets eiendom var derfor utenfor myndighetenes rekkevidde, men haciendaen var blant eiendommene som ble beslaglagt. Samtlige av dyrene på eiendommen ble omplassert til dyrehager eller reservater rundt om i verden. Unntaket var flodhestene.
Tonnevis med hodebry
De fire potensielt livsfarlige dyrene bød på hodebry for de colombianske myndighetene. Flodhester kan veie opp mot tre tonn, med hjørnetenner som kan veie over et kilo. Det var med andre ord ingen enkel sak å flytte dem. Ansvaret for dyrene ble lagt på de lokale myndighetene, som ganske enkelt vendte ryggen til problemet. Manglende vedlikehold av haciendaen, førte snart til at flodhestene klarte å bryte seg ut av inngjerdingen. Derfra vandret de fritt i og rundt Escobars gamle lekegrind. Rikelig tilgang på vann, sol og gress ga gunstige levekår, og flodhestene klarte seg fint uten tilsyn.
Siden det i Colombia ikke finnes løver, hyener eller andre dyr som kunne true flodhestkalvene, vokste bestanden i et forrykende tempo. Noen av dyrene var til og med så freidige at de beveget seg 150 km nedover Río Magdalena, landets største elv. En av disse flodhestene ble i 2009 skutt av jegere på oppdrag fra lokalmyndighetene. Da bildet av de poserende jegerne kom ut i media, kom flere dyrevernsgrupper på banen, og de gjenværende flodhestene fikk leve i fred.
Fraksjonering og interne stridigheter
Verdens etterspørsel etter kokain døde ikke med Pablo Escobar. Orejuela-brødrene fra det konkurrerende Cali-kartellet overtok snart markedet, men de ble arrestert bare to år senere. Deretter overtok kartellet Norte del Valle, med røtter i Cali-kartellet, og den paramilitære gruppen AUC (Colombias forente selvforsvarsstyrker), store deler av markedet.
Den nye gruppene var mer spesialiserte enn de tidligere. Én gruppe kunne ha ansvaret for foredlingen av kokablader til kokain, en annen for transporten, mens en tredje var ansvarlig for sikkerhet og beskyttelse. Men Norte del Valle-kartellet var preget av interne stridigheter, noe som bare i årene 2003-2004 resulterte i over tusen drap innad i organisasjonen, deriblant flere av lederne. Også AUC ble svekket med årene, og flere av lederne ble drept eller utlevert til USA. Som følge av dette, oppsto det et maktvakuum som åpnet for nye grupper.
Lederløse banditter
I dag er det kriminelle bander, på spansk bandas criminales emergentes eller bacrims, som i stor grad styrer Colombias underverden. Trenden med å spre risikoen gjennom å organisere virksomheten i flere ledd, har fortsatt. Narkosmuglerne har løsrevet seg fra forestillingen om at gruppene står og faller på sin leder. Dersom en av de involverte gruppene skulle miste sin leder, spiller det ikke lenger noen rolle for flyten av narkotika. Man kan simpelthen velge en ny leder, og alle fortsetter å tjene penger.
Gruppene holder en langt lavere profil enn tidligere, og kontakten innad i gruppene er begrenset til det nødvendige for å holde virksomheten i gang. Skulle noen holde en for høy profil, ville colombianske myndigheter eller amerikanske DEA (Drug Enforcement Administration) raskt fange dem opp. Derfor er det få som vet hvem som leder virksomhetene i dag. Det er blitt sagt at Colombias narkobaroner i dag heller er bevæpnet med iPad enn med Uzi.
Uløste problemer
På Escobars tid, var Medellín verdens mordhovedstad. Siden den gang har narkotikavirksomheten i Colombia endret karakter, og volden har flyttet seg nordover på kontinentet. I dag kontrolleres det nordamerikanske markedet i stor grad av meksikanske karteller, og i deler av Mexico opplever man kartellkrig på gatenivå slik man gjorde i Colombia for få år siden. Siden 2006 knytter man over 100 000 drap og forsvinninger i Mexico, til konflikter mellom kartellene.
I oktober i fjor registrerte Medellín sitt laveste antall drap på tre tiår. Byen fortsetter likevel å være ledende i Colombias narkotikavirksomhet. De kriminelle bandene fokuserer på å etablere nye markeder i Europa, gjerne i samarbeid med italiensk mafia. Den nye generasjonen colombianske narkosmuglere begrenser seg ikke til kokain, men knyttes også til marihuana, ulovlig gullgraving og utpressing. Så lenge etterspørselen etter kokain og annen narkotika fortsetter, vil bekjempelsen av narkotikavirksomhet være en kamp mot strømmen.
Fortsatt er Colombia et av landene i verden som produserer og eksporterer mest kokain. Og som et symbol på Colombias uløste problemer, streifer fortsatt et trettitalls flodhester fritt rundt Escobars gamle hacienda Nápoles.
Eirik Falk (f. 1990) studerer historie ved Universitetet i Oslo.
