Det andre CO₂-problemet

Mens klimaskeptikere og forskere  roper i kor i debatten om CO₂ og klimaendringene, er diskusjonen om havforsuring bekymringsverdig stille.

Vår egen finansminister Siv Jensen har uttalt at hun er skeptisk til menneskeskapte klimaendringer. Samtidig har regjeringen flyttet iskanten nordover for å avdekke flere mulige oljefelter. Et overveldende flertall av verdens forskere mener at våre utslipp av CO₂ fører til endringer i klimaet vårt, og de fleste i blant oss lytter. Men det de færreste vet, er at konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren ikke bare gjør kloden varmere, men også havene og innsjøene våre surere.

Mer enn én god grunn
Havforsuring kalles ofte for ”det andre CO₂ problemet”. Å redusere CO₂-utslipp er viktig, ikke bare for å prøve å redusere effekten av klimaendringene, men også for å stoppe forsuringen av havene våre. Selv om du, som Siv Jensen, kanskje ikke tror at menneskets utslipp av CO₂ har en effekt på temperaturen på jorden, så kan du ikke fornekte at en økende konsentrasjon av CO₂ vil påvirke havets og innsjøenes kjemiske balanse. Mange kan altså tro at å avfeie global oppvarming, kan være en enkel og grei måte å avfeie klimaendringene på – Kjære regjering, det er det ikke.

Om vi ikke gjør en innsats for å kutte CO₂-utslippene våre, vil livet fremover bli stadig surere og surere for oss.

Gjør livet surt
Mange mennesker  lever av ressurser som finnes i havene. Fiskere, medisinindustrien, forskere, turister og flere, drar nytte av det utrolige mangfoldet som finnes i sjøene rundt om i verden. I Norge har vi en kjent fiskeindustri. Lofotskreien og laksen setter Norge på kartet. Den fisken vi er vant til å spise til middag, har tidligere også spist sin egen mat. Nå som havene blir surere vil maten, byttedyrene, til fisken slite. Går det dårlig med byttedyrene, vil det mest sannsynlig gå dårligere for fisken også. Dette er noe som vil påvirke oss mennesker direkte, og før vi vet ordet av det kan det være for sent å snu prosessen. Norge har hatt en lang historie som fiskerinasjon. Sjømat har vært en viktig ressurs for mange nordmenn opp gjennom årene. Nå kan dette stå på spill. Blir byttedyrene til fisken borte på grunn av havforsuring, kommer fiskene og vår egen industri til å gå på skjæret. En annen ressurs som påvirkes av havforsuring er korallene. Noen koraller inneholder stoffer som brukes i livsviktig medisin, for eksempel HIV-medisinen ATZ, og det forskes stadig for å finne flere. Havforsuring kan derfor være et stort tap for legemiddelindustrien. Vi vet altså ikke det totale omfanget av problemene havforsuringen kan forårsake. Derfor er vi nødt til å spørre oss om en kortsiktig investering i olje er viktigere enn de livsbærende økosystemene i havet. Regjeringen har allerede vist hva de mener. Flyttingen av iskanten markerer en tydelig uvilje til å innse at CO₂-utslipp påvirker oss negativt.

Et nettverk av konsekvenser
Mange organismer i havet bruker forbindelser i oppbygningen deres som vil bli påvirket av havforsuring. Det disse dyrene har til felles, er at de befinner seg i de nedre delene av næringskjeden. Du kan tenke deg at denne kjeden er et slags korthus. Fjerner du kortene i bunn, så ødelegges hele korthuset. Det er dette som kan skje med økosystemene hvis dyrene som er bytte for mange andre arter reduseres. I virkeligheten er forholdene mye mer kompliserte. I stedet for noe som er bygget på toppen av noe annet, er det et nettverk mellom de ulike dyregruppene. Effekten av at én enkelt art forsvinner kan påvirke mange andre arter. Til og med oss.

Økonomisk bjørnetjeneste
Vi har en regjering som på mange måter har vist seg å sette økonomi fremfor klima og miljø. Det kan vise seg å være det minst lønnsomme denne regjeringen foretar seg. Når havene blir surere og klimaet endres, da har varsellampen for lengst begynt å lyse rødt. Regjeringen har vist at de ikke tar varsellampen på alvor. Det er ingenting som tyder på at de ønsker et kutt i CO₂-utslippene med det første. Da kan vi spørre oss selv: Har vi egentlig råd til å true de utrolige økosystemene som finnes der ute? Om vi ikke gjør en innsats for å kutte CO₂-utslippene våre, vil livet fremover bli stadig surere og surere for oss. Bokstavelig talt.

Mali Ramsfjell studerer biologi ved Universitetet i Oslo.

Denne teksten ble skrevet som en del av MNKOM-emnet på Universitetet i Oslo.