Skyter bokhandlerkjedene seg selv i foten?

Ledelsen i kjedebokhandlene svikter formidlingsansvaret som ligger i momsfritaket på bøker. Gi oss litteraturformidlingen tilbake!

Nedskjæringer i antall ansatte, ensrettet salg og detaljstyring fra ledelsen. Fokus på merke-varebygging fremfor litteraturformidling, med medførende tap av status for bokhandleryrket. Dette er kjernen i utviklingen i bokhandelkjedene. Som ansatt i Ark har jeg de siste årene bevitnet hvordan ledelsen har styrt kjeden i nettopp denne retningen. Det er forståelig at bokhandlene gjør litt ekstra for å ligge foran i digitaliseringen av bokbransjen. Det er klart man ønsker å følge med i utviklingen. Men jeg frykter at bruken av ansatte som reklameplakater for en merkevare går på bekostning av verdifull formidling av litteratur.

Der det før var utstilt bøker, henger snart plakater med en smilende dame.

I et Prosainnlegg i fjor høst skriver tidligere redaktør i Bok og samfunn Dag H. Nestegard at kommersialiseringen av norsk bokhandel har gått så langt at «interesse og engasjement for litteratur er meir å rekne som ei ulempe enn eit gode». Neslegard viser blant annet til at alle toppledere i de store bokhandelkjedene Ark, Norli Libris og Nye Notabene har bakgrunn fra annen varehandel, mens Tanums direktør er utdannet revisor. Det er ikke usannsynlig at ledere med økonomi- og salgsbakgrunn har mindre grunn til å få dårlig samvittighet ved tanke på ensrettet salg av de varene som er lettest å selge, enn det ledere med litteraturfaglig bakgrunn ville hatt. Som Ole Jostein Jørgensen skriver i sitt innlegg i Bokmagasinet, var det tidligere hovedsakelig høyt utdannede mennesker som jobbet i bokhandlene, og de store butikkene hadde gjerne flere ansvarlige for hvert fagområde. Nå er det mennesker med alle typer bakgrunn, som oftest ansatt fordi de har evne for salg, eller fordi de er studenter studenter og villige til å arbeide sene kvelder og helger. Resultatet av færre ansatte med lavere utdannelse er at kundene slutter å forvente at de ansatte har kunnskapen de søker. Det som nå erstatter de mange fagansvarlige i bokhandlene, er de anonyme medlemmene i bokhandelkjedenes bokråd.

Jeg frykter at bruken av unge ansatte som reklameplakater går på bekostning av verdifull formidling av litteratur.

Hver høst og hver vår har bokrådene møter med forlagenes representanter, som får kort tid på seg til å presentere listene sine. Informasjonssjef i Spartacus forlag Eivind Løvdal Refsnes skriver i et Prosainnlegg fra i vår at svært mange titler hvert år kjøpes inn sentralt uten at hverken forlagsrepresentantene eller noen i kjedene har lest dem. Ute i butikkene følger de ansatte sentralt bestemte retningslinjer for hvor og hvordan ulike titler skal synliggjøres, og her har forlagene gjennom lønnsomme betingelser mulighet til å kjøpe seg synlighet. Det som anbefales og synliggjøres i bokhandlene er ikke nødvendigvis de beste bøkene, men like gjerne de bøkene kjedene forventer mest lønnsomhet for.I et intervju i Logistikk og ledelse i 2013 annonserer adm. direktør John Tørres Thuv at Ark-kjeden skal «vinne kampen mot Amazon i Norge». «Våre 1.000 medarbeidere er i hard trening for å vinne,» sier Tørres Thuv i intervjuet. Rundt om i landet henges det opp plakater hvor Ark-medarbeidere med snakkebobler informerer kundene om ark.no, klikk&hent og den nye leseappen for e-bøker. Der det før var utstilt bøker, henger snart plakater hvor en smilende dame forteller at man kan reservere boken hjemmefra. Ansatte i butikkene informerer deg om kundeklubben «Arkvenn», og forteller deg at boken også finnes i nettbutikken vår.

Fortsatt er nordmenn glade i bokhandelen. Hele 64 % av bokkjøpere oppgir å ha kjøpt sin siste bok over disk i en bokhandel.1 Men i en utvikling fra litteraturformidling til ensrettet markedsføring og merkevarebygging er det fare for å bli for lik kiosk- og dagligvarehandelen. Kanskje er jeg nostalgisk, men jeg kan ikke la være å frykte den dagen da det ikke lenger er mulig å gå rundt i sin favorittbokhandel, lete, bla og la seg overraske og inspirere.

Skribenten ønsker ikke å stå frem med fullt navn