Afghanistan har i lang tid vært krigsherjet. Blant de som har vært med i bevegelsen for å fremme fred og sikkerhet er Norge, som har bidratt i Afghanistan siden 2002. Omtrent 90 000 unge menn og kvinner har tjenestegjort i landet. I 2016 bidrar Norge fortsatt militært i Afghanistan, likevel med mindre deltagelse enn før.
Historien bak konflikten
Afghanistan er et land med mange folkegrupper og en svak statsdannelse. Store deler av statsmakten er styrt av lokale ledere, klanoverhoder og krigsherrer, et tydelig resultat av fortiden. Taliban kom til makten på 1990-tallet, og opprettet et strengt styresett med utgangspunkt i en konservativ, religiøs plattform. I tillegg til Taliban etablerte al- Qaida seg i landet. I ettertid har flere land gått til angrep mot al- Qaida og Taliban, blant disse har Norge vært en viktig støttespiller.
Norges første bidrag til Afghanistan-innsatsen besto av spesialstyrker, mineryddere og spesialister på eksplosiver. Norge har stilt med soldater fra alle enheter: Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet, og på det meste hadde Norge rundt 600 soldater i Afghanistan.
Norske styrker i 2015 i Afghanistan
Som en konsekvens av historiens grusomme hendelser i Afghanistan, valgte Norge, som en del av NATO-alliansen, å trekke ut sine kamptropper til tross for urolighetene i landet. Starten på det nye året markerte derfor begynnelsen på et viktig kapittel i Afghanistans historie: Landet har ikke lenger tilgang på hjelp fra de militære styrkene som har holdt ekstremister og opprørsgrupper under kontroll. I stedet er det bestemt at den internasjonale støtten skal legge vekt på å fremme stabilitet og demokratisering i det krigsherjede landet.
En av organisasjonene som har jobbet både hardt og lenge for å fremme fred i landet, er International Security Assistance Force (ISAF). De har i nyere tid valgt å avslutte sine kampoppdrag i Afghanistan. Norge har nå kun 75 soldater i landet. Likevel vil den økonomiske og sivile støtten til opplæring og humanitær hjelp i landet opprettholdes. Pengebeløpene skal brukes til å lønne hæren og militæret, en mulighet Afghanistan ikke selv har på grunn av manglede midler. Det økonomiske systemet som skal forvalte pengene er derfor sårbart.
Selv om arbeidet for å fremme et stabilt samfunn, både økonomisk, sivilt og humanitært, har ført til bedre vilkår både for de militære styrkene og lokalbefolkningen, er det ikke alle som er like overbevist over denne positive utviklingen. Professor ved Universitetet i Tromsø Gunhild Hoogensen Gjørv mener mye arbeid fortsatt gjenstår for å skape et stabilt samfunn i Afghanistan:«Afghanistan trenger mer hjelp hvis de i framtida skal klare å stå på egne bein. Men det viktigste arbeidet er likevel ikke militært, særlig fordi Taliban bruker utenlandske styrkers tilstedeværelse som unnskyldning for å fortsette volden.», sier Gjørv.
Hun mener at grunnen til at den positive utviklingen i landet ikke vil være nok til å skape en selvstendig stabil stat, er at korrupsjon og manglende kompetanse gjør at Afghanistan fortsatt har behov for mye sivil støtte, blant annet innen områder som styresett, rettssystem, utdanning og helse. Gjørv gir uttrykk for at hun har klare meninger om hva som burde vært gjort annerledes. «At NATO trekker seg ut nå, er ikke nødvendigvis feil. Men i den grad det internasjonale samfunnet har prøvd å bidra med en «helhetlig innsats», så er vi ikke ferdig. Vi snur ryggen til hele den pakken som gjorde at vi bestemte oss for å blande oss inn,» sier Gjørv.
I tillegg til mangel på sivil støtte, gjør tilbaketrekningen at Afghanistan tar over ansvaret for sikkerheten i landet alene, og at NATO-operasjonen ISAF, som ble satt i verk i 2001, avløses av Operation Resolute Support (ORS). Den nye innsatsen skal fungere som en tilleggsstøtte for de hardt pressede afghanske myndighetene. Talibankrigere i Afghanistan kaller NATOs tilbaketrekking for et endelig nederlag, og varsler opptrapping. 2014 var det blodigste året i Afghanistan siden invasjonen 13 år tidligere. Minst 4600 afghanske sikkerhetsstyrker mistet livet i kamper mot Taliban.
Som et resultat av dette mener Gjørv utviklingen tydeliggjør at Afghanistan står ovenfor store utfordringer i fremtiden. Ett av områdene som må jobbes mye med i fremtiden, er tillit til statsmakten i landet, mener Gjørv. «Folk stoler fortsatt ikke på regjeringen. Det finnes masse korrupsjon, og det finnes ingen tillit til rettssystemet i landet. Afghanistan forsetter å være en utrolig svak stat, med en utslitt befolkning som lever i frykt.», uttrykker hun.
Norske styrker i Afghanistan i 2016
I 2015 ble det norske bidraget begrenset til 75 personer. I 2016 bidrar Norge fortsatt militært i Afghanistan, men med reduserte styrker i henhold til allierte planer. Bidraget i 2016 vil være inntil 50 personer, hovedsakelig i Kabul-området.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide gir uttrykk for at enkelte ting har forbedret seg, og andre ting fortsatt er en utfordring: «Internasjonale styrker har siden 2001 gjort en viktig jobb med å hindre at Afghanistan igjen blir et fristed for terrorisme. Fra militær side er det lagt stor vekt på å bygge på de afghanske sikkerhetsstyrkene. Situasjonen i landet er fortsatt krevende, men etter at vi har fullført oppdraget til neste år skal de være i stand til å ta hånd om sikkerheten i landet på egen hånd.», sier hun.
Det norske bidraget vil være en del av den NATO-ledende Resolute Support Mission som etterfulgte ISAF-operasjonen i 2015. Det norske hovedbidraget vil også til neste år være støtte til afghansk spesialpoliti i hovedstaden Kabul. I tillegg til dette stiller Norge med enkelte stabsoffiserer til operasjonen.
Norge har som en del av NATO vært aktiv i Afghanistan. Mange liv har gått tapt i kampen for et selvstendig Afghanistan med et stabilt samfunn, men Norges innsats har vært med på å styrke friheten og tryggheten til lokalbefolkningen og bidratt til et mer utviklet samfunn. Veien videre forblir usikker, men Norge er fortsatt med på laget.
Sara Kristine Eklund Krog er elev i språk, samfunnsfag og økonomi ved Levanger videregående skole og fast skribent hos Argument.
