Av Joakim P. Berg
Temaet for denne utgaven av Argument er Europa. Men hva er egentlig Europa? Er det et område, et politisk eller kulturelt fellesskap, en økonomisk sone, eller en idé? Svaret må være at det er alt sammen, og mer til – grensene for det politiske stemmer ikke alltid overens med det geografiske eller det kulturelle; våre tanker og ideer om Europa kræsjer ofte med begge deler.
Stedet jeg vokste opp ligger «midt i utkanten av en skog», ifølge en god venn. Denne beskrivelsen av en geografi hvor man er både midt i noe, men også litt utenfor, passer godt med vår egen plassering i Europa. Kanskje er det lite ved Senja som minner om Petersplassen, Ringstraße eller Champs-Élysées på overflaten, men vi har lest de samme bøkene, sett de samme nyhetssendingene, har en felles historie, har språk hvor man rett som det er kjenner igjen et ord eller to. Om du vil la blikket vandre ned en bred bulevarde eller ut over fjell og fjorder mens du leser den siste boka til Ferrante eller Nesbø, velger du selv.
Dette er et mikroeksempel på det store, idémessige ved Europa, slik det eksisterer i mitt sinn: Denne friheten, enten den består i ytringsfrihet, valgfrihet, reisefrihet, eller de andre myriadene av små friheter, utgjør mitt Europa. Vi defineres i møte med andre, med dem som er ulike oss selv: Det er vanskelig å få øye på sine egne definerende trekk, men lett å få øye på andres.
Og ufriheten later til å bre om seg, og har for lengst banket på våre europeiske dører. Polens nasjonalkonservative parti Rett og rettferdighet strammer inn sivile rettigheter og politiserer rettsvesenet; Ungarns statsminister Viktor Orbán går til angrep på den akademiske friheten gjennom å kutte finansieringen til utdanningsinstitusjoner (USAs president Trump har ytret liknende tanker); Tyrkias president/sultan Erdoğan har satt til side Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i etterkant av det omstridte kuppforsøket i fjor.
Felles for dem alle er at de angriper selve grunnsteinen i demokratiet: Friheten til å kritisere et lumpent styresett, enten det går gjennom ytringer eller stemmesedler.
Det er viktig for Argument som studentpublikasjon å minne om den akademisk friheten i det hele, selv om man kan mene at menneskerettighetsbrudd er et mer akutt problem. For dette er ikke et nullsumspill, der man må velge én ting å bry seg om: Det er en del av samme problem, og ved å forsvare én frihet, forsvarer du alle. Vi velger oss den akademiske friheten, enten det dreier seg om ungarske universiteter som får kuttet finansieringen, tyrkiske akademikere som mister sine stillinger eller fengsles, eller norske universiteter som får kjeft av statssekretærer for å ansette kontroversielle stipendiater.
Dette er ikke viktig for oss fordi vi selv er akademikere og vil forsvare vår egen lille klubb, vår egen frihet til å krangle om sporvognsproblemer, greske etymologier eller kjønnsperspektiver i faststoffkjemien på skattebetalernes regning; det er viktig for oss fordi kontrære meninger – enten vi liker dem eller ikke – må bygge på solid kunnskap for at vi skal kunne ha et godt, seriøst og produktivt offentlig ordskifte. Dersom tilgangen til kunnskapen som skal til for å utfordre styresettet kan kontrolleres, har demokratiet allerede tapt.
Joakim P. Berg er redaktør i Argument, kommunikasjonsfyr og språkutdannet.
