Tekst: Benedicte Tandsæther-Andersen | Illustrasjon: Thor Merlin Lervik
Uansett hvem vi er eller hvor vi kommer fra, er det én ting vi nordmenn alltid må forholde oss til: været. Vi sies å snakke ustanselig om det, dikt har blitt skrevet om det og utendørsfester kanselleres på grunn av det. Og vi elsker fint vær: Sol er en luksusvare i Bergen, mens folk i Egypt flokker seg sammen for å ta video av regnvær og regnbuer, når den stekende solen en sjelden gang ikke skinner. Vårens første solstråler varmer oss nordmenn så vidt mens vi sitter ute altfor lenge og blir altfor kalde, kun fordi «det er jo sol». Den påfølgende forkjølelsen kan nesten forsvares med «samfunnsansvaret» vi har når vi har vokst opp eller bosatt oss i dette landet: Er det sol, må vi jo ut. Naturen er en integrert del av mange nordmenns identitet, men er været også det?
Drømmen om fremtiden
Hjernen er et organ, og glukose er det som hjelper den å fungere. Uten glukose er ikke hjernen et verktøy av særlig nytte: vi trenger glukose når vi skal gå, snakke, spise, men også når vi skal ta avgjørelser. Samtidig kan hjernen lure oss – den hjelper oss ikke alltid til å ta de beste avgjørelsene. I fremtiden har vi alle god tid: til sommeren skal vi grille, male huset, gå fottur i fjellet, være masse på stranden, dra på ferie, lære fransk, ha sommerjobb og lese bøkene vi fikk til jul. Hva kommer vi faktisk til å gjøre? Kjøpe franskbøker, scrolle på Facebook, jobbe og se på regnet mens det trommer mot asfalten utenfor restauranten, butikken eller cafeen der sommeren skal tilbringes bak disk. Det er jo mye morsommere å planlegge for den ideelle sommeren!
Psykologer og økonomer har i forskningen sin kommet frem til at vi lider av «projection bias» når vi planlegger dårlig. Vi forestiller oss fremtiden på feil måte, og tar valg som ikke nødvendigvis tjener oss i det lange løp. En varm sommerdag i juni kjøper vi en nydelig kysteiendom med fri utsikt mot det åpne havet. Til tross for rekordpris og en smal grusvei som eneste ankomst til det vakre huset, må huset kjøpes. Og slik blir voksendrømmen innfridd. Vi stod der i shorts, singlet og sandaler, og drømte om både julaftener og midtsommernetter med det vakre havet som bakgrunn til vårt idylliske liv. Samtidig tenkte vi nok ikke helt klart: egentlig hadde vi bare trengt en is eller et bad i havet for å forholde oss – nettopp – mer iskalde. Forskning har også vist at mens varme gjør det vanskeligere å resonnere, gjør kaldt vær det lettere å bestemme seg. Hadde huset blitt solgt i november, da stiv kuling herjet rundt hushjørnene og bølgene slo innover land, hadde kanskje informasjonen «kysteiendom med fri utsikt mot det åpne havet» fremstått annerledes.
Å vinne eller ikke vinne
Og når vi da omsider har kjøpt dette vakre huset og går på det lokale supermarkedet for å handle inn til det nye livet, ser vi plutselig Flax-loddene bak disken. Det virker plutselig veldig fristende – og som en realistisk mulighet – å vinne en million kroner. Likevel står vi også her ovenfor valgets kvaler: hvilket av pengespillene skal vi velge? Været avgjør hva vi velger: I stekende hete vil vi velge et Flax-lodd: kun én eller to ruter å skrape, og ikke så mye tenking. En lottokupong vil kreve mer av oss, og er best regnet for kaldt vær. Iskald beregning for iskaldt vær, og varmende lettvinthet for tropesommeren. Allerede før vi putter Flax-loddet i lommeboken er det bestemt om vi har vunnet eller ikke.
Neste gang vi er på det lokale supermarkedet kan omstendighetene ha snudd: Det pøsregner, og brune rosetter vokser frem i det hvitkalkede, men lekk, taket i stuen. Denne gangen velger vi en lottokupong, der vi står og iskaldt vurderer fordeler og ulemper ved de ulike loddene og kupongene. Vi er sterke i troen på at bestemors fødselsdato, kombinert med alderen og gateadressen hennes, vil sikre oss milliongevinsten.
Trist, men økonomisk
Nå når høstmørket senker seg over oss, er det dessuten én ting mange av oss merker: vi savner allerede sommeren. Den var her jo nettopp, men nå vil de færreste av oss gå i t-skjorte og sandaler. Men det er mer enn bare klesvalgene våre som endrer seg når mørket faller på: når vi eksponeres for mindre sollys, produserer kroppen melatonin. Dette hormonet gjør at du føler deg søvnig. Omtrent samtidig begynner hjernen å produsere mindre serotonin, som blant annet påvirker humøret vårt. Vi blir rett og slett triste, men sparer i hvert fall penger: sollys gjør at pengene sitter løst i lommeboken, viser forskning.
I forkant av Stortingsvalget 2017 ble det kjent at været kan påvirke hva vi stemmer: Jo Thori Lind, professor ved Økonomisk Institutt (UiO), har kommet frem til at regnvær styrker den politiske høyresiden på valgdagen. Solskinn styrker venstresiden. Dette er en trend som har pågått helt siden 1970-tallet. Det har lenge vært en mer eller mindre «bekreftet myte» at regnvær gjør at færre velger å stemme, men Linds forskning viser at regnvær har en tendens til å gjøre at flere stemmer.
Drømmen om en kabriolet
Og i garasjen står kanskje et annet valg du tok da solen stod høyt på himmelen, du planla en «road trip» i Europa og kroneisen smeltet i sommervarmen: en rød kabriolet med nedleggbart tak. Enda et resultat av vår høyst menneskelige og svært manglende evne til å planlegge langsiktig. Sommeren skulle vare evig – trodde du – da bilen ble kjøpt og kjørt hjem under blå himmel. Og rett skal være rett, i stekende sommerhete kan det være vanskelig å forestille seg at bitende kulde vil klamre seg fast i husveggene, gatehjørnene og bilene bare et halvt år senere. Neste vinter blir jo garantert ikke så ille som den forrige, tenker vi.
Trodde du noen gang at været kun bestemmer om du drar på piknik eller skitur, og ikke hvilket parti du velger på valgdagen? Da er det på tide å revurdere din egen oppfatning av både hvem du er og hva du gjør, ser det ut til. Vi kan nå gjøre plass for de mer eksistensielle spørsmålene rundt identitet: hvorvidt vi mener noe eller ikke avhenger kanskje av om vi evner å beholde meningen over tid. Overvinn værets makt, og stem Rødt mens det sildrer utenfor valglokalet. Velg et Flax-lodd når det fryser på ute, og kjøp en kabriolet i desember. Med mindre du faktisk har mer lyst til å stemme Høyre når det regner, tippe lotto når det blir kaldt og bla forbi kabriolet-annonsene når det snør tett. Da skal du selvfølgelig la været bestemme!
Benedicte Tandsæther-Andersen (f. 1991) har en bachelorgrad i kriminologi og er nylig ferdig med en bachelorgrad i journalistikk.
