Tekst: Kristina Hallvik | Foto: Wikipedia
Debatten rundt flyktningkrisen har i Norge i stor grad dreid seg om hva som er mest effektivt: ta flyktningene inn i kulda eller tilrettelegge for bedre forhold for internt fordrevne og flyktninger i landene rundt. Debatten har blitt polarisert, og Egeland har åpenbart rett i at vi må gjøre mer av begge deler. Men hvem er disse aktørene som skal bidra til gjenoppreisning i Syria? AS Norge? Flyktninghjelpen? Du og jeg?
Vi er flinke til å klage på regjeringen fordi de ikke gjør nok, og det skal vi fortsette med. Mange stater har feilet i håndteringen av flyktningkrisen. De har ikke klart å samarbeide, de har brutt internasjonal lov, og de har vist mangel på medmenneskelighet til fordel for nasjonal økonomi og internasjonale og nasjonale interesser. Når stater ikke klarer å gjøre en god nok jobb, så faller ansvaret på oss .
I høst var jeg med å arrangere et arrangement for Flyktninghjelpen og aktører innen innovasjon og teknologi i San Francisco. Der diskuterte vi blant annet brobygging mellom private selskaper og ideelle organisasjoner. I tech-industrien i Silicon Valley ser man i økende grad et engasjement for internasjonale og samfunnsrelaterte spørsmål som teknologi i demokratiseringsprosesser og humanitært arbeid. Ett stort tema er impact-investing, altså å investere penger slik at de gir både økonomisk avkastning og bidrar til å utvikle samfunnet. Samtidig har blockchain fått en stadig større rolle i verdensøkonomien gjennom kryptovaluta, og denne teknologien kan bli et viktig verktøy i demokratiseringsprosesser: Med desentralisert informasjonsdeling kan sivile uttrykke politiske holdninger og meninger uten at det kan spores, i tillegg til at det vanskeliggjør korrupsjon.
Mange av deltakerne på arrangementet, både norske og amerikanske, uttrykte stort engasjement for å bidra med sine tjenester i humanitært arbeid. Prosessen er ennå på et tidlig stadium, og det er viktig at flere blir en del av bevegelsen.
Selv om nødhjelp og livredding er en fundamental del av humanitært arbeid, er det viktig å også tenke smarte løsninger for å skape muligheter. Hvordan kan flyktningleirer bli så velfungerende og trygge som mulig? Hva trenger flyktninger for å kunne skape en fremtid når de returnerer til sitt hjemland?
Med et voksende innovasjonsmiljø i Norge har både startups og veletablerte bedrifter et ansvar for å vurdere hvordan de kan bistå i humanitære spørsmål, og hvordan deres tjenester og produkter kan tilpasses og tilbys mennesker på flukt. Jeg ønsker mer kommunikasjon mellom humanitære organisasjoner og private selskaper, og mer innovasjon i flyktningleirene!
Kristina Hallvik (f. 1993) studerer master i statsvitenskap på UiO og er spesielt interessert i integrering og flyktningers rettigheter.
