Tekst: Sigmund Berg | Foto: Pixabay
Labkjøtt ble først kjøpt og spist allerede i 2013, i form av en hamburger. Denne burgeren ble manuelt sydd sammen av muskelfibre, som hadde blitt grodd i skåler. Disse muskelfibrene ble så trent av forskerne bak burgeren, ved at musklene fikk små, elektriske støt. Å trene og sy sammen kjøttet er naturlig nok veldig dyrt og tidkrevende. Derfor ønsker firmaet som lagde burgeren, det nederlandske firmaet MosaMeats, å komme opp med andre måter å lage kjøttet på. Faktisk mener direktøren at det vil være mulig å kjøpe labkjøtt på butikken om bare tre eller fire år. Så hva kan vi egentlig vente oss av denne teknologien?
Hvorfor labkjøtt?
I 2006 var produksjon av kjøtt ansvarlig for 18 % av alle klimagassutslipp i verden, viser en rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Kjøttproduksjon bruker nesten én tredjedel av alt isfritt land i verden. Produksjon av kjøtt er heller ikke effektivt med tanke på energi. For å produsere én kilo med kjøtt trenger man mange kilo korn. Dette kornet kunne ha blitt mat til mennesker. Hvis labkjøtt blir enklere og billigere å produsere, vil det kanskje kunne utkonkurrere tradisjonelt produsert kjøtt. På den måten vil man heller kunne bruke noen av landområdene som tradisjonell kjøttproduksjon tidligere har lagt beslag på, til å produsere mer mat eller biodrivstoff. Dette vil naturligvis ikke få slutt på sult i verden, men hvis man kan erstatte noe av den “vanlige” kjøttproduksjonen med labkjøtt vil det kunne hjelpe både miljøet og verdens matforsyning.
Bygg ditt eget kjøtt
For å lage labkjøtt trenger man stamceller fra dyret hvis kjøtt man vil dyrke. Dette trenger man bare å ta én gang, for i teorien kan man dyrke uendelige mengder kjøtt fra disse stamcellene. Neste steg er å få stamcellene til å utvikle seg til å bli muskelceller. Med labkjøtt kan man bygge kjøttet fra bunnen, og dermed også bestemme hva man vil at det skal inneholde. For eksempel kan man lage kjøtt som inneholder mindre jern, i tilfeller der det kan være ønskelig. Det er også mulig å lage kjøtt som ikke inneholder noe fett, selv om fettet kanskje bør beholdes for å gi kjøttet mer smak. Derimot så kan man erstatte det tradisjonelle fettet med omega-3-fettsyrer istedenfor, og dermed få et sunnere kjøttstykke. Da kan man få sin daglige porsjon tran ved å spise kjøtt. En annen fordel med å bygge kjøttet selv er at man unngår risikoen for at sykdommer fra dyr smitter Med labkjøtt kan man bygge kjøttet fra bunnen, og dermed også bestemme hva man vil at det skal inneholde. over til mennesker, slik som ku-galskap som herjet på 90-tallet. Dette er mulig fordi kjøttet er sterilt, og heller ikke inneholder annet enn akkurat det produsenten velger at skal være med.
Med labkjøtt kan man bygge kjøttet fra bunnen, og dermed også bestemme hva man vil at det skal inneholde.
Teknologien er ikke klar enda
Idag får labkjøtt samme flytende mat som forskere gir celler når disse blir grodd i laboratorier. Denne maten består av vann og mange ulike typer salter, i tillegg til noen aminosyrer. En annen viktig ingrediens i denne maten er «serum». Serum er det man står igjen med etter at man har tatt ut cellene fra blodet og fjernet stoffene som gjør at blodet tykner. Grunnen til at man bruker serum er at det inneholder vekst-hormoner, som cellene trenger for å vokse. Blod blir tatt fra kuer når de slaktes. En av fordelene ved labkjøtt er at det ikke krever at dyr må dø for kjøttet, men hvis man trenger ku-blod fra døde kuer for å dyrke lab-kjøtt har man jo ikke kommet noe videre. Derfor er den første utfordring for industrien å finne en erstatning for serum.
Annet grunnlag
Den første ildprøven for labkjøtt-industrien er å finne en erstatning for serum til å vokse celler i. Som nevnt ovenfor så er en av fordelene med labkjøtt at man ikke trenger å slakte dyr. Hvis man uansett trenger blod fra dyr, mister jo labkjøtt denne fordelen. Det har blitt spekulert i om industrien kan finne en erstatning som baserer seg på planter. På nåværende tidspunkt ser det mer ut som at en blanding av døde alger eller cyanobakterier vil bli det foretrukne alternativet. Disse må da også dyrkes. Dette innebærer at labkjøtt potensielt kan bli en ekte “kjøtt-erstatning” som kan spises av vegetarianere med god samvittighet.
Starten for labkjøtt
Det vil mest sannsynlig ta litt tid før produksjonen av labkjøtt når store nok kvanta til å gjøre en forskjell på markedet. Dette kan gi forbrukere tid til å bli vant til konseptet med labkjøtt. En generell begrensning med labkjøtt er at det ikke er mulig med dagens teknologi å dyrke et kjøttstykke med et bestemt mønster hos muskelfibrene, som for eksempel en kotelett. Derfor kan man bare lage kjøttfarse, som ikke nødvendigvis danker ut produsenter av koteletter eller kyllingvinger
En generell begrensning med labkjøtt er at det ikke er mulig med dagens teknologi å dyrke et kjøttstykke med et bestemt mønster hos muskelfibrene, som for eksempel en kotelett.
Industri i vekst
Labkjøtt er et godt eksempel på en industri som er i sterk vekst. Det er allerede et stort mangfold av firmaer innen denne industrien og et tilsvarende mangfold av produksjonsmetoder. Det finnes for eksempel et firma som vil lage kyllingkjøtt, og mener de skal greie å få det på markedet før året er omme. Lab-eggehvite og lab-fisk er også på vei, og et firma jobber med å lage lær fra bakterier.
Den største konkurrenten til labkjøtt er plantebasert kjøtt. Til tross for dette er hverken labkjøtt eller plantebasert kjøtt genmodifisert, og vil derfor ikke bli regulert noe spesielt strengere enn annen mat. Labkjøtt er ikke langt unna og forholdene er lagt til rette også her i Norge. Her er det et stort fokus på innovasjon, og Forskningsrådet satser på bioteknologi. Send meg en mail om du vil bli med på eventyret.
Sigmund Berg| Masterstudent i molekylærbiologi, Institutt for biovitenskap UiO
