Tekst: Minda Marie Kalfoss | Illustrasjon: Pexels.com
Det bringer med seg et ansvar.
Å slekte på modige damer.
Å vite at oldemor hadde gått, hvis det var andre
tider.
Hvordan historiene resonnerer annerledes i meg
nå. Som voksen.
Som kvinne.
Å stå i sine egne valg. Å sette pris på friheten man
har til å velge.
Når nye historier kommer til.
Gjennom samtaler.
Gjennom kvinnenes prosesser.
Som alderdom.
Sykdom.
Når man innser at man er et resultat av andres
mot, men også offer.
Hvis de modige damene hadde hatt andre muligheter.
Da hadde ikke jeg vært til.
Men jeg er til. Og jeg slekter på sterke damer.
En styrke jeg misunner. Samtidig som jeg skulle
ønske at de aldri hadde trengt den.
At livet hadde vært snillere. At mennene hadde
vært rausere.
Med disse sterke kvinnene.
De som gråter bak låste dører.
De som blir for barna.
Eller går for barna.
De som svelger skammen.
Og står sterkt i storm etter storm etter storm.
De som ønsket forståelse.
De som ville bli hørt. Og respektert.
Å tåle så mye, det gjør en sterk. Men det er ikke en
styrke preget av glede og stolthet.
Den er tvunget. Den er måttet.
Den har handlet om overlevelse.
Å forsøke å lære av dem. På godt og vondt.
Å få lov til å ta andre valg.
Å finne en styrke, når man ser at man repeterer.
At historien gjenfortelles.
Gradvis bedring for hvert ledd. Men man tar jo
etter sine forbilder.
På godt og vondt.
Å finne sin verdi. Å kjenne sin verdi.
Jeg skulle ønske de visste.
Jeg kan si det til mamma. Jeg kunne si det til
mormor.
At jeg ser opp til dem. At jeg beundrer disse sterke
kvinnene. Men jeg kan ikke forandre noe.
Annet enn mine egne valg.
Når man slekter på sterke, modige damer.
De som har tålt mer enn man skal tåle.
De som har sett mer enn man skal se.
De som har grått mer enn man skal gråte.
De som har overkommet mer enn man skal måtte
overkomme.
Da har man et ansvar.
Å forsøke og forstå. Å ane et snev av hva det vil si.
Å være dem.
Å ha vært kvinne før i tiden.
Å få roller man ikke ønsket.
Å ta ansvar om man orker det eller ei.
Å bli en sterk og modig kvinne. Fordi man må.
Minda Marie Kalfoss | er dansekunstner og masterstudent i drama- og teaterkommunikasjon, ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet.
