Tekst: Mats Ola Sand
Fra barndommen av har jeg feiret påsken som nordmenn flest, på en hytte på fjellet. Der har aktivitetene vekslet mellom skiturer, alpint og leking i snøen. I fjor, i en alder av 29 år, valgte jeg i stedet å feire påsken på en helt annen måte; sammen med 5000 andre nerder rigget jeg opp spillkonsollen min i Vikingskipet i Hamar for å spille dataspill.
Da jeg hadde rigget meg opp med skjerm, hodetelefoner og Xbox, skulle jeg koble til håndkontrolleren min. Dette viste seg å være en umulig oppgave. Med så mange datamaskiner, mobiltelefoner og routere samlet på ett sted, klarte ikke Xbox-en å finne kontrolleren. Det var rett og slett så mye stråling rundt meg at det forstyrret kommunikasjonen mellom Xbox-en og kontrolleren, selv om de var synkronisert fra tidligere.
Dette fikk meg til å tenke på om det i det hele tatt var trygt for kroppen min å oppholde seg på et sted med så mye stråling over så mange dager.
To typer stråling
Stråling har vært en naturlig del av vår tilværelse siden tidenes morgen; alt i naturen avgir elektromagnetisk stråling i form av varmestråling, og vi mottar spesielt mye stråling fra sola.
I 1905 viste Albert Einstein at lys ikke bare er bølger, som var konsensus på den tiden, men partikler bestående av energi, kalt fotoner. Fotoner har et elektrisk og magnetisk felt, derav elektromagnetisk stråling. Disse to feltene svinger med en gitt frekvens, og det er denne frekvensen som bestemmer energien til fotonet; raskere frekvens betyr høyere energi.
Vi deler vanligvis stråling inn i ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Ioniserende stråling er fotoner med så høy energi at de kan endre atomers struktur eller ødelegge molekylbindinger, mens ikke-ioniserende stråling ikke har tilstrekkelig energi til å påvirke materie på denne måten.
Det er den høyfrekvente ioniserende strålingen som umiddelbart kan skade organisk vev og over tid føre til kreft. Dette har vi eksempler på blant annet etter Tsjernobyl-ulykken. Ikke-ioniserende stråling anses som farlig i den forstand at strålingen kan skape forbrenninger i huden vår, slik som når vi blir solbrente av UV-strålingen fra sola. Vi vet med andre ord at stråling kan være skadelig, så da er det jo naturlig å tenke at dette også gjelder strålingen som finnes i Vikingskipet under påsken.
Stråling i hverdagen
At vi omgir oss med stråling, er som sagt ingen nyhet. Alt lys vi ser, varmen vi kjenner fra ovnen, og 5G-nettet vi benytter på telefonen, er fotoner med forskjellige energier som spretter rundt i verden.
Mikrobølger kjenner vi blant annet fra strålingen til WiFi-routeren som gir oss trådløst internett. Disse fotonene har en frekvens på opptil fem milliarder svingninger per sekund (5 GHz). Det nye 5G-nettet som monteres rundt om i verden, opererer med frekvenser som svinger opp til åtte ganger så fort som dette igjen. Dette høres ut som uhyre sterk og skadelig stråling, men i realiteten er dette relativt lave frekvenser.
Dersom vi heller beveger oss til stråling som svinger hele 650 ganger så raskt som strålingen fra 5G-nettet, befinner vi oss i et strålingsfelt som er typisk for jorda. Denne typen stråling kalles infrarød stråling, og kroppene våre, sofaen og sengen, ja, alt vi ser rundt oss, stråler ut fotoner med så høy energi. Dette er altså stråling som kroppene våre blir bombardert med hvert sekund, hver eneste dag hele livet. Når vi sitter foran peisen på hytta, kan vi til og med kjenne på denne strålingen i form av varme. Det er ingen som bekymrer seg for å varme seg ved peisen selv om flammene stråler ut intens stråling med frekvenser helt opp mot hundre tusen milliarder svingninger per sekund (100 THz).
Vi kan til og med finne frekvenser som svinger fire til åtte ganger så fort som dette igjen uten at det blir skummelt. På disse frekvensene har fotonene 19 000 ganger så høy energi som fotonene fra 5G-nettet. Vi snakker nå om synlig lys, det vil si fotoner som øyet kan se. Her finner vi blant annet lyset fra kjøkkenlampen og dagslyset fra sola. Dette er intens stråling vi eksponeres for hver eneste dag uten at folk bekymrer seg nevneverdig.
Naturlig å være bekymret
Det er forståelig at mange er bekymret for strålingen fra strømmålere eller 5G-nettet, selv om de i realiteten bruker fotoner med veldig lave energier. Et leirbål man griller pølser på, eller lampene vi har hjemme, er noe man har et naturlig og ukomplisert forhold til. Dette er ikke nødvendigvis tilfellet for de nye, ukjente boksene som monteres i hjemmene våre. Da er det viktig å huske at denne strålingen har mye lavere frekvenser enn det vi allerede mottar fra naturen hver eneste dag.
Så dersom du har en sønn eller datter som har tenkt seg til Vikingskipet en påske, kan du huske på at strålingen der har flere titalls tusen ganger lavere frekvenser enn strålingen fra peisen som du koser deg foran når du selv tar turen til hytta.
