Søken etter normen

Å komme ut som homofil i en verden hvor heterofili er normen, åpnet opp for mange spørsmål rundt min egen kjønnsidentitet. Før jeg kom ut som homofil ble jeg ikke møtt med krav om femininitet, men som åpen homofil ble jeg derimot møtt med helt andre krav til min egen kjønnsidentitet. Er jeg feminin eller maskulin? Er jeg kvinnen eller mannen i forholdet? Selv visste jeg det ikke. Senere skulle det vise seg at disse forventningene ikke bare definerte meg som homofil, men også som mann og skuespiller. Definisjonsspørsmålene og begrensningene jeg en gang prøvde å løsrive meg fra ble jeg også møtt med i det homofile miljøet.

Den heteroseksuelle matrise

Verden vi lever i er heteronormativ. På 1900-tallet i USA oppstod det en kritikk mot de tradisjonelle kjønnsnormene, som ble kalt for «Queer theory», eller skeiv teori. Teorien var kritisk til heteronormative samfunnsstrukturer, ideologi, uttrykk og effektene disse samfunnsstrukturene hadde på erfaringer og identitet. Skeiv teori kom også med kritikk mot heterofile samlivsformer som ble ansett som det normale, naturlige og moralske.

Kjønnsforsker Judith Butler er en representant for skeiv teori. Hun bruker begrepet den heteroseksuelle matrise for å beskrive det heteronormative samfunnet. Gjennom denne matrisen blir heteroseksualitet på ulike måter reprodusert i samfunnet. Den heteroseksuelle matrise er konstruert, i motsetning til den «dårlige» andre; homoseksualiteten. Her får den heteroseksuelle matrise makt i form av at den blir ansett som den «originale» formen for seksualitet, mens homoseksualitet blir en «kopi». Ettersom heteroseksualiteten blir ansett som normen, blir det gjort ulike «maktgrep» for å opprettholde den heteroseksuelle matrise sin makt. Dette gjøres blant annet gjennom å «kjønne» barn fra de er født, for eksempel ved å gi gutter blå klær og biler mens jenter får rosa klær og dukker, ved mobbing av homofile eller ved å begrense homofiles muligheter til å gifte seg ved hjelp av institusjonell makt. Denne maktforståelsen gjorde at skeiv teori ble sett på som en kritikk av det heteronormative samfunnet.

Kjønnskomplementering

Tross kritikken endret det ikke synet på heterofili som norm og homofili som det «dårligere» alternativet. I en studie utforsker Jojanneke van der Toorn, professor for «Lesbian, Gay, Bisexual and Transgender Workplace Inclusion», homofile parforhold. Her forklarer hun begrepet kjønnskomplementering, som vil si at den ene parten i forholdet blir sett på som den «feminine» (kvinnen) og den andre parten blir sett på som den «maskuline» (mannen). Fordi det heteroseksuelle parforholdet blir sett på som en norm, vil ikke det homofile parforholdet være komplett uten en slik kjønnskomplementering. Studien viser videre at homofile menn som scorer høyt på internalisert homonegativitet, altså en underliggende tanke om at heterofili er normen for seksualitet, ønsker en partner som er kjønnskomplementerende. Et slikt forskningsresultat kan sees som en følge av den heteroseksuelle matrise og ønsket om å reprodusere heteronormativitet. Selv om skeiv teori kom som en frigjørende reaksjon på heteronormativiteten, opprettholdes ironisk nok heteronormative kjønnsroller også i homofile miljøer.

Selv om skeiv teori kom som en frigjørende reaksjon på heteronormativiteten, opprettholdes ironisk nok heteronormative kjønnsroller også i homofile miljøer.

I en heteronormativ verden vil homofile være minoritet. Dersom en lever i et homofilt parforhold kan en bli møtt med både blikk og utsagn fra andre i samfunnet, nettopp fordi denne levemåten ikke følger normen for hva et parforhold er. Det er mulig at heteronormative kjønnsroller i homofile parforhold kan fungere som en form for «kamuflasje» i det heteronormative samfunnet. Å ha et kjønnsmønster å forholde seg til kan skape ro og forutsigbarhet, både i parforholdet og i møte med omgivelsene. Skeiv teori brøt med et slikt mønster ved å hevde at det motsatte også kan være frigjørende.

Tilbake til antikken

Homofile parforhold som kopierer heteronormative kjønnsroller, kan spores helt tilbake til antikken. Er det da et problem at dette også er en tendens i dag? Det går an å spørre seg om homofile forhold kanskje ikke kopierer de heteronormative kjønnsrollene, men heller imiterer dem. En imitasjon vil ta utgangspunkt i disse kjønnsrollene, men vil forbli en etterligning ettersom biologiske forskjeller forhindrer at rollene kan kopieres helt. Mange homofile parforhold ønsker å stifte familie på lik linje som heterofile. De har et ønske om å få de samme mulighetene som majoriteten av befolkningen.

Selv om spørsmålet om hvorfor de heteronormative kjønnsrollene opprettholdes i homofile parforhold kanskje aldri vil få et helt klart svar, er det viktig å bli bevisst på makten til den heteroseksuelle matrise. Mange har en iboende homonegativitet som stammer fra den heteroseksuelle matrise, og som alltid vil undertrykke homofile og personer som er annerledes. Da er det desto viktigere å bli bevisst på denne matrisen, og jobbe for å skape et samfunn som er åpent og fritt for alle.

Kilder:

Almås, E., & Jessen, R. S. (2020). Heteronormativitet. I Store Norske Leksikon. Hentet 1. juni 2020 fra: https://sml.snl.no/heteronormativitet.

Brickell, C. (2005). Men and Masculinities. Masculinities, Performativity, and Subversion: A Sociological Reappraisal, 8(1), s. 24-43.

Kelleher, Brigid. (2011). Acceptance through Restriction: Male Homosexuality in Ancient Athens. Historical Perspectives: Santa Clara University Undergraduate Journal of History, 16(7). Hentet 27. januar 2020 fra: http://scholarcommons.scu.edu/historicalperspectives/vol16/iss1/7.

Van der Toorn, J., & Napier, J. L. (2018) Which chopstick is the fork? Homonegative attitudes predict preferences for gender complementarity in same-sex relationships. Manuscript in voorbereiding.