Tekst: Henninge Torp Bie
To bee, or not to bee
«A rose is a rose is a rose», skrev poeten Gertude Stein, i 1913. Alle som har en mormor med hage, vet at dette ikke er sant. Roser er rosa, oransje og gule, de har ett eller to eller fem rader kronblad, de klatrer eller er i vase, de har torner og de har ikke torner. Det finnes hundrevis av ulike roser. En rose er ikke en rose – og like lite, eller faktisk enda mindre, er en bie en bie.
Et like spennende og mer skånsomt alternativ til jakt, er å lete etter bier.
Så hva er en bie? En bie er et hårete insekt som lever av pollen og nektar. For at en bie skal bli en bie, er den først et egg. Egget blir til en larve, som blir til en puppe, som til slutt klekker; og ut av puppen kryper en ferdig voksen bie. Som andre insekter har bier en tredelt kropp, seks bein og et ytre skjelett. Bier, sammen med veps og maur, skiller seg for øvrig fra andre insekter ved at de har to par sammenkoblede vinger.
Sosiale og solitære bier
Den ferdigvokste bien er enten en sosial bie eller en såkalt solitær bie. Sosiale bier – slik som humler og honningbier – lever i kolonier med kastesystem, der ulike bier har ulike oppgaver. Hos solitære bier, derimot, har hunnen alene ansvar for larvene sine. En ferdig utviklet solitær bie vil forlate reiret sitt, finne seg mat i form av pollen og nektar, pare seg, lage eller finne et reir, legge egg, dø; og således repetere bienes livssyklus.
Slik har bienes liv blitt repetert i over 100 millioner år.
Per i dag er det registrert omtrent 20 000 biearter i verden, og 208 av disse finnes i Norge. De norske biene inklderer 36 sosiale bier, hvorav 35 er humler og én er honningbie. Det absolutte flertallet, både i Norge og i resten av verden, er derimot solitære bier, og det er dem jeg skal fokusere på i det følgende.
En bie er nemlig ikke en bie.
Vårbiene og selja
Ta for eksempel snøsandbia, den vesle, gylne bien som våknet i første avsnitt. Et like spennende og mer skånsomt alternativ til jakt, er å lete etter bier. Om det er snøsandbia du vil finne, kan du starte med å lete etter en selje i mars eller april. Seljen– også kjent som treet med gåsungene– er nemlig snøsandbia, og flere andre arter sosiale og solitære bier, sin viktigste næringskilde om våren.
Det er verdt å huske på seljas betydning for insekter nå, i hage-dugnadens tid.
De vevende ullbiene
Utover våren blir gåsungene erstattet med andre blomster, og snøsandbiene med andre bier. Om du er på bi-jakt i juni og passerer en plante i slekten «svinerot», kan du møte ullbiene. I Norge har vi én storullbie og én småullbie, begge med karakteristiske gulhvite flekker på kroppen. Ullbiene har fått navnet sitt fordi de kan veve. Med «tenner» de har på bakkroppen vever ullbiemor sammen ørsmå hår fra planteblader. Det delikate, ull-aktige resultatet bruker hun til tetningsmateriale i reiret sitt, slik at eggene klekkes inn i en myk verden av vevet plantehår. Om jeg var en bie, ville jeg uten tvil foretrukket å vokse opp i et ullbiereir.
Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
Om vevende ullbier får poeng som supermødre, møter de muligens konkurranse fra den rødrumpede gressmurerbien. Gressmurerbia flyr på forsommeren, og er én av tre norske bier som bygger reiret sitt i forlatte sneglehus. Etter å ha lagt mellom fire og fem egg, fylt sneglehuset med småstein og sandpartikler, tettet det med en slags bladmasse og snudd det opp ned, gjemmer biemor til sist sneglehuset under gresstrå som hun flyr inn. Gresstråene er gjerne flere ganger bias lengde, hvilket gir henne en viss likhet med en lodden heks på en sopelime. Hvordan ullbiemors avkom – når tiden er inne – til slutt kommer seg ut av dette småstein-tettede, opp-ned-plasserte og gress-gjemte sneglehuset, er et fantastisk mysterium.
Damer i bukser
Forsommer blir til høysommer og gressmurerbienes sesong er over. Om du er ute i juli eller august, gjerne rundt gule blomster fra kurvplantefamilien, kan du møte en bieart hvor damene går i bukser. Buksebier, som de så passende heter, har gylne, lange gullhår på bakbena. Hårene, også kalt scopa, anvendes for å samle pollen. I tillegg bruker buksebien hårene til å sparke vekk sand når hun graver ut reiret sitt baklengs. Både hunner og hanner av buksebie er tilnærmet heldekket av gylne hår og de er, etter min mening, blant Norges vakreste bier.
En bie er ikke en bie
Snøsandbia, ullbia, gressmurerbia og buksebia er kun fire eksempler. I løpet av 100 millioner år med evolusjon har tusenvis av biearter vokst frem. Hver og én av dem representerer en unik kombinasjon av reirstrategi, utseende, flyvetid og blomsterpreferanse. Artene vi ser i dag er seierherrer; vinnere etter millioner av år med evolusjon og seleksjon, perfekt tilpasset sin nisje og sitt leveområde.
Å ivareta biomangfoldet vårt betyr å ivareta og tilrettelegge for artene som eksisterer – bier, så vel som andre dyr, planter, fugler og fisk. En rose er ikke en rose, og en bie er ikke en bie. Én art kan ikke erstatte en annen.
