Tekst: Are Tjihkkom
På bokmål og nynorsk er by og land motsetninger av hverandre. Som regel bor du enten i byen eller på landet. Samtidig er ordet by mye mer avgrensa enn ordet land. Byen er ganske enkelt et bestemt område hvor det bor mange mennesker tett på hverandre, med minst noen tusen innbyggere. Et anna ord for byen er staden, et kanskje mer gammeldags ord.
Land kan på den andre sida være både avgrensa områder, som en nasjon, men er også knytta til det landlige, altså mindre, mer spredt bebodde områder. På landet er også et fast, mer innsnevra uttrykk som viser til garden, eller bondelandet. Et anna omgrepspar for denne forskjellen er urban og rural. Land er et gammelt ord som kan spores hele veien fra dagens norsk til protoindoeuropeisk, den eldste forgjengeren til norsk som vi kan si noe om. Det har holdt seg uendra sia norrønt land. By, derimot, er fra norrønt býr, som betyr bosted eller landsby, og er beslekta med ordet bo.
Et kjapt google-søk får opp det kjente Arbeiderpartiet-slagordet fra 1933: By og land – hand i hand. Noen moderne vrier dukker også opp, men de fleste av disse handler ikke om samhold. Tvert imot beskriver de splittelse mellom sentrum og periferi. Blant anna: By og land er som ild og vann (VG), By og land, tann for tann (Nationen), og By og land – ikke lenger hand i hand (UiB).
Byen og landet på samisk
På samisk er også det enkleste omgrepet by. På nordsamisk heter det gávpot, mens på lulesamisk er det stáda og på sørsamisk, staare. Her har nordsamisk gått en anna vei enn de to andre, og lånt ordet fra finsk, kaupunki, som tok det fra norrønt, kaupangr, og er forbundet med å kjøpe – altså et markedssted. Lule- og sørsamisk har lånt ordet fra den svensk stad, som kommer fra tyske Stadt, og enda lengre bak kan dette ordet knyttes til blant anna å stå og statisk. Hvis du reiser til en mindre by, trenger du ikke bruke mange orda på samisk for å fortelle det, fordi å avlede ord er gøy! Ved å legge til ei ending, kan man si gávpogaš på nordamisk, stádasj på lulesamisk og staaretje på sørsamisk. Disse betyr alle liten by.
Derimot fins det ikke ord på samisk som dekker det norske land like godt. Hvis vi nå tenker på lite bebodde steder, kan nordsamisk si gilli for bygd (jamfør finsk, kylä, og helt nordlig lulesamisk, gille), mens et enda mindre sted, kanskje med bare ett hus, kan være báiki eller sadji. De andre samiske språka er ganske synkrone med dette, med ordene bájkke og sadje på lulesamisk, og sijjie på sørsamisk. I tillegg har sørsamisk lehkie for et mer ubestemt sted eller område. Som i ikth lij naan lehkesne, «det var en gang på et sted».
Sørsamisk har også ordet voene for bygd, men dette er litt rart: På nord- og lulesamisk betyr vuonna/vuotna/ vuodna fjord. Kanskje fins det noe å utforske her med tanke på hvordan betydninga har endra seg? Lulesamisk savner derimot et ord som bare betyr bygd, så her brukes sijdda, som også betyr heim. Altså er sijdda både heimen og bygda, og sijddabájkke blir da noe i retning heimsted, heimbygd, eller bygdsted. For å komme tilbake til det med bondegarden, kan man på lulesamisk også si båndorsijdda, som betyr bondeheimen.
Reisende ordtak mellom by og land
Sia samer ikke sjøl har grunnlagt byer, men heller levd spredt i bygder eller som nomader, har det ikke blitt retta stor oppmerksomhet mot bysamene før i de seinere åra, hvor de har blitt synligere. Derfor fins det ikke ordtak retta direkte mot kontrasten mellom by og land. Ordtaka retter heller søkelys mot det å bevege seg. En arv fra det flyttende livet er det nordsamiske ordtaket jođi lea buoret go oru, som vil si at «å flytte er bedre enn å være fast et sted». På lulesamisk fins uttrykket sijddagaskajt gålggåt, som bokstavelig talt betyr å «renne mellom bygdene», altså å reise fra bygd til bygd på besøk. Det burde med dagens framkomstmidler også være mulig å si stádagaskajt gålggåt, altså å reise fra by til by, sjøl om det blir over mye lengre avstander.
Om de samiske språka nevnt i teksten
- De tre offisielle samiske språka som ennå snakkes i Norge er nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
- Disse deles inn fra nord til sør, motsatt av vest/øst-skillet mellom norsk og svensk.
- Språka har samme opphav, en del felles ord, men er ikke gjensidig forståelige.
- Samiske språk er ikke i slekt med norsk eller indoeuropeisk, men hører til den uralske språkfamilien.
- Blant anna er de langt ut i slekt med finsk, fjernt med ungarsk, og enda fjernere med samojediske og permiske språ
