Sosialdemokratiets fall – en moralsk krise?

tekst: Sara Pernille Jensen

I en rapport fra i fjor slår økonom Thomas Piketty fast at de store sosialdemokratiske partiene i en rekke vestlige land, deriblant Storbritannia, USA, Frankrike og Tyskland, gradvis har mistet velgere fra arbeiderklassen de siste 70 årene, og at det nå i større grad er folk med høyere utdanning som stemmer på disse partiene. Arbeiderklassevelgerne har på sin side spredt seg mer utover, med en økende andel som stemmer på partier på ytre høyre. Om man antar at det er i deres økonomiske interesse å stemme på partier på venstresiden, så fremstår dette som noe paradoksalt. Hva har skjedd?  

Økende forskjeller og manglende fellesskap

I bøkene The Future of Capitalism og Greed is Dead presenterer den britiske samfunnsøkonomen Paul Collier sine analyser av disse trendene. Han mener det har foregått en forvitring av det sosiale fellesskapet som tidligere bandt sosialdemokratiske samfunn sammen, blant annet på grunn av økende forskjeller og fremmedgjøring mellom klassene. Mens arbeiderne tidligere kjempet for seg selv, har nå majoriteten av politikere, også på venstresiden, en universitetsgrad.

Det viser seg at det er en tydelig korrelasjon mellom ens politiske ståsted og hvor stor vekt man tillegger de ulike moralske fundamentene

Et problem med dette er at denne gruppen av høyt utdannede mennesker opererer med et noe annet moralsyn enn folk flest. Collier mener at politikken har blitt snevret inn til å i hovedsak baseres på to moralske prinsipper: utilitarisme (det gode er det som maksimerer nytte) og en form for rettighetstankegang, der fokuset er på individets samfunnsmessige rettigheter heller enn dets samfunnsmessige plikter. Disse to prinsippene utgjør ifølge Collier det rådende moralsynet blant politikere, spesielt på venstresiden, men mye tyder på at de moralske intuisjonene til folk flest ikke lar seg redusere til slike enkeltprinsipper.     

Moralens opphav og variasjon

I boken The Righteous Mind: Why Good People are Divided by Politics and Religion presenterer sosialpsykolog Jonathan Haidt sin teori om hvordan mennesker former sitt moralsyn. Basert på en rekke studier fra ulike land, samt evolusjonspsykologiske argumenter, mener Haidt å ha funnet at menneskers moralsyn har en medfødt komponent i form av et universelt sett med moralske fundamenter, og at disse er kilden til våre moralske intuisjoner og følelser. Disse fundamentene begrenser også hvilke moralske oppfatninger mennesker har og kan ha. Moralsk uenighet kan ifølge Haidt forklares ved at man vektlegger de ulike fundamentene ulikt, avhengig av samfunnet og miljøet man har vokst opp i og er en del av. Dette kan sammenlignes med smaksløkene våre – alle har de samme fem, men hvilke smaker man foretrekker avhenger av hva slags mat man har vokst opp med, samt individuelle forskjeller. De seks moralske fundamentene Haidt mener å ha identifisert er omsorg, rettferdighet, frihet, lojalitet, autoritet og hellighet (se faktaboks). Viktig for Haidts teori er at han mener disse moralske intuisjonene er langt viktigere for våre moralske synspunkter enn rasjonelle argumenter. Han går faktisk så langt som til å hevde at moralske argumenter i hovedsak er etterrasjonaliseringer av moralske følelser, snarere enn omvendt, og at vi egentlig i liten grad lar oss overbevise av slike argumenter på et følelsesmessig plan. 

Det ser altså ut til at folk på venstresiden, spesielt de med høyere utdannelse, i snitt opererer med et snevrere moralsk landskap enn folk flest, og det er folk fra denne gruppen som nå utgjør majoriteten av politikerne og aktivistene på venstresiden

Hva har så dette med arbeiderklassens flukt fra venstresiden å gjøre? Haidt og andre har nemlig funnet noen høyst relevante demografiske forskjeller i menneskers moralsyn, blant annet basert på politisk ståsted og utdanningsnivå. Det viser seg at det er en tydelig korrelasjon mellom ens politiske ståsted og hvor stor vekt man tillegger de ulike moralske fundamentene. Desto lenger mot venstre man står politisk, desto mer vekt legger man på omsorg, rettferdighet og frihet, samtidig som man knapt ser på autoritet, lojalitet og hellighet som moralske anliggender. Ettersom man beveger seg mot høyresiden på skalaen tillegger man de tre sistnevnte fundamentene mer og mer vekt og de tre førstnevnte noe mindre, helt til man tillegger alle seks fundamenter omtrent like stor vekt. Noe forenklet betyr dette at folk på venstre- og høyresiden generelt opererer med forskjellige moralske fundamenter – enkelte handlinger som folk på høyresiden anser som sterkt moralske eller umoralske, vil mange langt til venstre oppfatte som uten moralsk innhold.    

Haidt fant også et lignende mønster basert på utdanningsnivå, der de med høyere utdannelse i større grad baserte seg på fundamentene omsorg, rettferdighet og frihet. De var også langt mer opptatt av å underbygge sitt moralske ståsted med rasjonelle argumenter, som de i hovedsak baserte på utilitarisme og rettighetstankegang, og så ofte på slike argumenter som en nødvendighet for at moralsynet skulle kunne anses som akseptabelt. De med lavere utdanning så i mindre grad noe behov for å underbygge sitt moralsyn med argumenter, og anså gjerne intuisjoner som tilstrekkelige til å rettferdiggjøre moralske påstander.

Det ser altså ut til at folk på venstresiden, spesielt de med høyere utdannelse, i snitt opererer med et snevrere moralsk landskap enn folk flest, og det er folk fra denne gruppen som nå utgjør majoriteten av politikerne og aktivistene på venstresiden. Dette betyr at de fleste av venstresidens frontfigurer mangler en intuitiv forståelse for moralske synspunkter knyttet til autoritet, lojalitet og hellighet, samtidig som de har en sterk tro på rasjonaliteten i sitt eget moralsyn. Ved å kreve at moralske synspunkter må passe inn i en slik prinsippbasert rasjonalitet for å regnes som holdbare, så snevres det akseptable moralske landskapet inn, og de moralske oppfatningene til den gjengse borger blir stemplet som irrasjonelle, utdaterte eller primitive. Resultatet er en form for moralsk fremmedgjøring mellom grupper i samfunnet.

Respekt for moralsk mangfold

For å virkelig forstå alvoret av en slik moralsk fremmedgjøring kan det hjelpe å tenke på hva moral faktisk betyr for folk. Moral er sterkt knyttet opp mot følelsen av mening – å handle i tråd med ens eget moralsyn gir de fleste en følelse av at handlingen er meningsfull. Å avskrive folks moralsyn er derfor en måte å avskrive deres kilde til mening. Det er en måte å fortelle noen at det de oppfatter som meningsfylt i livet egentlig er uten verdi. I noen tilfeller kan dette være riktig dom, men det er noe man skal være svært forsiktig med.    

Så hva er løsningen? Som Collier skriver, er velfungerende sosialdemokratiske samfunn bygget på sosialt samhold og solidaritet, og til dette trengs gjensidig tillit og respekt mellom borgerne. For å oppnå dette er det ikke nødvendig at alle opererer med akkurat det samme moralsynet, men man må være villig til å forsøke å forstå folks intensjoner ut ifra deres moralsyn, snarere enn ens eget. Her har høyresiden er naturlig fordel ved at de i større grad har en intuitiv forståelse for alle de seks moralske fundamentene. Hvis venstresiden og de sosialdemokratiske partiene igjen skal bli et samlingspunkt for «vanlige folk», er det derfor nødvendig at også de anerkjenner viktigheten av lojalitet, autoritet og hellighet i mange menneskers moralsyn, og ikke bare avskriver disse verdiene som irrasjonelt eller utdatert føleri. Et viktig steg i denne prosessen kan være å legge fra seg den moralske hybrisen troen på egen rasjonalitet i moralspørsmål gir, og heller anerkjenne rollen moralske intuisjoner spiller hos oss alle.

Fakta:

Sara Pernille Jensen studerer master i fysikk, Universitetet i Oslo

@illustratørinfo: (*fødselsår), studerer, studieinstitusjon