Skribent: Victoria Jacobsen
«Eusosialitet» kan forklares som en sosial atferd hvor ett eller flere av individene reduserer sin reproduksjonsmulighet, lever kortere, og dedikerer livet sitt til samfunnet. Disse arbeiderne passer på avkom og sørger for å samle mat, på bekostning av egen reproduksjon. Man beskriver maur og bier som eusosiale dyr, og det samme kan sies om nakenrotter. De lever tett sammen, og individene har veldefinerte roller og fungerer ikke uten et nøye organisert samarbeid. Det er faktisk bare to arter av pattedyr som kan klassifiseres som eusosiale: Nakenrottene og deres nære slektning Fukomys Damarensis. Siden det finnes bare to tilfeller av eusosiale pattedyr, og begge er i sandgraverfamilien, er det et ganske interessant tema å fordype seg i.
Grunnen til at nakenrotta er utpekt som en eusosial art, er at den, slik som mauren, lever i komplekse, velorganiserte samfunn. Den har et sosialt hierarki hvor det er en dronning på toppen som føder alle barna i kolonien. Arbeiderne graver tunneler med dedikerte rom til forskjellige behov. Et kammer å sove i, et for å lagre all maten, og et annet for å bruke som toalett. Hygiene er veldig viktig for eusosiale dyr, fordi sykdommer lett kan spres hvis de ikke er forsiktige. Et problem hos nakenrottene er innavl. Dronningen parer seg med flere hanner, og over hennes lange levetid hender det at hun får avkom med sine egne barn. Bier for eksempel, har ikke dette problemet, fordi når dronningen parer seg og danner bol, kommer hun ikke til å pare seg igjen.
Hunnlige arbeidere er i praksis sterile, på grunn av at de blir undertrykt av dronningen, og har ikke «lov» til å reprodusere. Hos maurene er ikke arbeiderne skapt til å kunne få barn, i motsetning til nakenrottene. Siden dronningen er sjefen, og hennes posisjon er den høyeste en nakenrotte kan oppnå, har hun også monopol på reproduksjonen, og velger å føde alle barna selv. Hun velger også selvfølgelig hvilken av hannene som er gode nok til å formere seg med.
Arbeiderne har jobber som å ta vare på dronningen og barna. Det er vanligvis en til tre hanner som får pare seg med dronningen, resten er sterile arbeidere. Det er en konstant konkurranse om hvem som får pare seg og hvem som ikke får, og de fertile kan bli redusert til arbeidere hvis de ikke strekker til. Bare den med høyest «fitness» egner seg. Fitness i denne sammenhengen er ens sjanse til å kunne formere seg. Et eksempel på et dyr med høy fitness er påfugler med sterke farger på fjærene, som gir den større sjanse for å få seg en make.
Hos maurene er det slik at hele kolonien utslettes dersom dronningen dør. Er dette også tilfellet for nakenrottene? Faktisk ikke. Hos maurene må dronningen vanligvis lage dronninger/droner for å bringe slekten videre, mens hos nakenrottene fungerer det annerledes. Når en dronning dør, vil en av de undertrykte «sterile» hunnene utvikle seg til å kunne bli den nye dronningen. Kroppen hennes vil fysisk forandre seg, bli større og lengre, for å kunne ha mange barn.
Det organiserte sosiale livet til nakenrottene er preget av hard konkurranse. En konkurranse om å bli en del av den fertile eliten, hvor gevinsten er å få bringe sine gener videre. Hannene må kjempe for å kunne pare seg med dronningen, og hunnene må vente på at dronningen dør for å kunne ta hennes plass. Slik vil kolonien kunne holde seg gående i mange år uten å forsvinne. Så lenge det finnes hunner i kolonien, vil det alltid være en arvtaker klar for å bli den største. Det er nesten en uendelig syklus, som for eliten vil fungere godt, mens de i nederste rang dør uten å få sjanse til å formere seg.
