Tekst: Malene Langvik-Hansen
Hvis du som de fleste andre har veldig mye å gjøre, har du kanskje ikke overskudd til å sette deg inn i Platon sin idelære eller Aristoteles sin dydsetikk. Høsten 2021 utga filosof og underviser i faget Ex. Phil, Knut Saanum, en bok som kan hjelpe deg med å forstå antikkens filosofi. Antikken på trikken skilter med at du kan «bli kjent med en klassisk filosof på vei til jobben». Boken er for deg som vil lære om filosofiens historie, men som ikke har tid til å lese når du kommer hjem.
Antikken på trikken skilter med at du kan «bli kjent med en klassisk filosof på vei til jobben».
Antikken på trikken skal gi en lettlest introduksjon til de største tenkerne i antikken. Historiene følger fra antikkens begynnelse med Hammurabi og Hesiod og går så videre til de tidligste naturfilosofene. Deretter er det hele kapitler tilegnet Sokrates, Platon og Aristoteles før Saanum går tilbake til å skrive mer generelt om filosofiretninger, som stoisisme, hedonisme og kynisme. Han skriver om politiske ideer og livsførsel. Saanum har også med et eget kapittel om kvinner i antikken, som ellers glimrer med sitt fravær i boka.
Saanum skriver engasjerende og tar leseren gjennom antikken uten at det blir tungt. Med sin sterke fortellerevne har han klart å tilføre wow-faktor til mange av historiene. Et eksempel er historien om Heraklit. Forfatteren skriver at Heraklit ble syk og skulle kurere opphopning av væske under huden ved å dekke seg til med kumøkk og tørke i sola. Han døde av kumøkken og ble til slutt spist opp av hunder. Anekdoter som den om Heraklit hjelper leserne med å huske filosofien til tenkerne, men man kan lure på hvor sannferdige de er. Denne fortellingen stammer fra Diogenes Laertios, som skrev om Heraklits liv. Diogenes levde hele 700 år etter Heraklit og er kjent for å skrive lite troverdig. Saanum nevner ikke at den utrolige skjebnen til Heraklit kan være basert på muntlig gjenfortelling eller ha lav troverdighet. Dette er et eksempel på et kanskje mer underliggende problem i Antikken på trikken. I tillegg til at boka mangler en komplett kildeliste, skriver Saanum at han siterer og parafraserer flere av filosofenes utsagn fra egen hukommelse.
Antikkens tekster hjelper oss med å finne ut av hva det betyr å være et menneske og hvordan mennesker bør samhandle for å leve på best mulig måte.
Spørsmålene på baksiden av Antikken på trikken gjør at boken virker som en selvhjelpsbok: «Hvordan realiserer du potensialet ditt?» og «Hvordan oppnår du stoisk ro?». Da Thomas Hylland Eriksen ga ut boka 7 meninger med livet i august 2022, skrev Aftenposten at «Selvhjelpslitteratur for oss som mener at vi er hevet over selvhjelpslitteraturen, er en sjanger i vekst». Antikken på trikken føyer seg inn i denne sjangeren, for den er en respektabel bok som likevel gir deg litt selvhjelp innimellom de historiske faktaene. Selv om det kanskje virker litt malplassert å ha med selvutvikling i en bok som dette, er det passende, siden antikkens filosofer ofte diskuterte hvordan man burde leve livet sitt og hvordan samfunnet skulle organiseres. I et essay skriver professor i idéhistorie Christine Amadou at 1700-talls filosofen Friedrich Schlegel mente at man først og fremst kan finne seg selv i antikken. Antikkens tekster hjelper oss med å finne ut av hva det betyr å være et menneske og hvordan mennesker bør samhandle for å leve på best mulig måte.
I kapittelet om Platon kommer forfatteren inn på det å være mer opptatt av bilder av verden enn den ekte verden vi faktisk lever i. «Vi vil heller se på skyggene de kaster: på huleveggen, på skjermene våre, inn i Homer, inn i Hollywood […] inn i fortellingene vi lager oss om menneskene, i mytene, i kunsten, i kulturindustrien». «Virkeligheten er jo ikke på Netflix. Virkeligheten er ikke på Instagram». Selv om påstandene er banale og føles oppbrukt, fungerer de godt som en tydelig påminnelse om hva som egentlig har betydning i livet. Dette kan spesielt treffe målgruppen: Den travle pendler som kanskje er for opptatt av neste gjøremål til at man oppfatter det virkelige. Utsiden farer forbi, man er på vei mot målet.
Kanskje det viktigste å ta med seg fra Antikken på trikken er at livet er mer enn bare et prestasjonsjag. Saanum bruker både Aristoteles og kynikernes tanker for å argumentere for dette. Kynikerne mente at mennesker drives av en moral og behov som ikke nødvendigvis er reelle; at vi er slaver av forbruk og handlingsmønstre som er unaturlige. Kynikere kritiserte konsumerisme og mente at alle ting som vi tror skal gjøre oss lykkelige egentlig gjør oss ulykkelige. Det viktigste i livet er ikke penger eller å oppnå status, men at man ser på omgivelsene og omgi seg med gode venner. Aristoteles siteres for å underbygge dette: «Venner er grunnstammen i lykkens ytre betingelser. For hvor mye er gleden vår verdt om vi ikke har noen å dele den med?».
Selvhjelpsfokuset og oppfordringene fra forfatteren kan virke klisjéfylte, men passer fint i det lettfattelige formatet boka har. Antikken på trikken er absolutt verdt å bruke trikketuren din på.
