Tekst: Sigrid H. Alsing
Illustrasjon: Isfrid L. Stephens
«Tarmhjernen»
Tarmen har over 100 millioner nerver, og kjemisk sett er den like kompleks som hjernen. Selv om tarmen ikke ser ut som det valnøtt-liknende organet skallen vår beskytter, har den i senere år fått det ærefulle navnet «tarmhjernen».
Kommunikasjonen mellom de to hjernene er ikke så enkel som at du slutter å spise når du er mett, eller at du får vondt i magen når du er nervøs. Tarmen og hvordan vi har det henger utvilsomt sammen, men nøyaktig hva som er årsak og virkning vet vi ikke ennå. Hvor sitter egentlig den gode magefølelsen?
Høy fart og viktig last
Som en motorvei med høy fartsgrense, er vagusnerven den viktigste signalveien mellom tarm og hjerne. Tarmen sitter i selve rushtrafikken, midt i kroppen. Den har en enorm overflate, på både godt og vondt, men heldigvis sendes ikke alle signalene videre. Bare se for deg den endeløse køen av informasjon.
Tarmen kommuniserer blant annet gjennom hormoner og immunforsvaret. Når signaler skal sendes videre er det flere kontrollposter, både i tarmen og hjernen, som må forseres. De «viktige» signalene sendes til hjernen der oppe, også til de delene av hjernen som har ansvar for bearbeiding av følelser og hukommelse.
I kommunikasjonen mellom de to hjernene, vil det naturligvis oppstå uenigheter, som for eksempel under stress. Da sender hjernen signaler ut til kroppen om at den trenger energi for å løse problemet den står overfor. Tarmen bidrar ved å kjøre fordøyelsen, og andre viktige funksjoner, på sparebluss. En nødsituasjon skal tarmen, og kroppen, kunne stå i. Langvarig stress og sparebluss derimot, vil den lide under. Mens tarmen kjemper for å tilpasse seg, vil den svare ved å sende ut ekstra mange signaler og overbelaste motorveien til hjernen. Stresset kan rett og slett ha satt seg i magen.
En kilo bakterier
Så mye som 80 % av immunforsvaret vårt sitter i tarmen, samtidig som det bor 100 milliarder bakterier i den. I tarmfloraen, et virvar av bakterier og andre mikroorganismer, er heldigvis de fleste bakteriene svært nyttige. De okkuperer og beskytter plassen sin i tarmen, de bryter ned, og fremstiller, nye stoffer, og de trener opp våre egne immunceller. Med andre ord – tarmens beboere har mange viktige oppgaver.
Endrede levevilkår, for eksempel under stress, kan gi bakteriene vi er så avhengige av vanskeligere arbeidsforhold. De mindre gode, eller direkte fiendtlige, bakteriene kan da få lettere adgang. I verste fall kan dette endre sammensetningen av tarmfloraen.
Modige gnagere
Flere dyreforsøk har sett på betydningen av nettopp denne sammensetningen. I et av dem ble mer engstelige og passive mus tilført en bakterie kjent for å være god for tarmen. Etter dette viste de tøffere adferd og skilte ut færre stresshormoner. Andre studier har vist at særlig to typer bakterier er ansvarlige for å skille ut et spesielt signalstoff. Fra nervene i tarmen blir dette signalet sendt videre, og gir økt produksjon av dopamin i hjernens belønningssenter.
Selv om vi ennå ikke vet hvor overførbare disse dyreforsøkene er til mennesker, er det stadig studier på vår egen art. Nyere forskning viser at tarmfloraen vår kan ha en innvirkning på alt fra leddgikt til astma, og angst og depresjon. Studier av personer med irritabel tarm har vist små strukturelle endringer i hjernen, og en større aktivering av emosjonelle områder ved belastning. Hos personer med denne tilstanden går ofte symptomer fra tarmen og angst, depresjon og tretthet hånd i hånd, uten at vi i dag med sikkerhet kan si hva som kom først.
Oss og dem
I fremtiden vil det kanskje være mulig å behandle sykdommer ved å påvirke tarmfloraens sammensetning. For eksempel kan man stimulere immunforsvaret, eller tilføre «gode» bakterier. Når det er sagt, vil det nok aldri være så enkelt. Til det er tarmen, og kroppen den kommuniserer med, for kompleks. Da er det kanskje ikke så rart at vi fortsatt ikke vet hva som er årsak og virkning.
Det vi derimot vet, og som stadig flere studier viser, er at det er en betydelig sammenheng mellom de to hjernene. Den må vi utforske. Både våre egne celler og bakteriene vi huser må få oppmerksomhet. Økt forståelse av denne kommunikasjonen, og at kosthold, gener, miljø og livsstil spiller inn, åpner for et hav av muligheter for fremtidens forskning. Kanskje er det her den gode magefølelsen ligger – et sted mellom tarm og hjerne.
Kildeliste
Enders, Giulia (2018). Sjarmen med tarmen. Oslo: Cappelen Damm.
https://www.med.uio.no/om/aktuelt/blogg/2019/tarmbakteriene-holder-oss-friske.html (Hentet: 21.januar 2023).
https://forskning.no/bakterier-tarm-trening/tarmbakterier-gjorde-mus-mye-mer-motivert-til-a-trene/2124679 (Hentet: 22.januar 2023).
Sigrid H. Alsing (f. 1994), Masterstudent i molekylærbiologi og biokjemi UiO.
