Tekst av Olav Myrann Illustrasjon av Emma Marie Aas
Du går en tur langs sjøen mens solen skinner og fuglene kvitrer. Du skal ta deg et bad etter at du har spist ferdig isen du har kjøpt. Men når du kommer frem til badeplassen forsvinner badelysten raskt. Der du forventet å møte et innbydende badevann, blir du heller møtt av en grønn, slimete suppe. Dette er en av konsekvensene av stor tilførsel av gjødsel og kloakk i Oslofjorden. Problemene er enda større under overflaten.
Algene blomstrer i kontakt med gjødsel og kloakk
I løpet av de siste hundre årene har utslipp av gjødsel og kloakk fra Oslo og områdene rundt, ført til økte mengder alger i Oslofjorden. Alger kan forekomme i mange former, fra store tareskoger og tang i vannkanten til mikroskopiske arter som det blotte øyet ikke kan se. Disse algene fungerer på samme måte som planter. For å skaffe mat spiser de CO2, vann, kloakk og gjødsel. Sammen med energien fra sollyset bruker algene disse ingrediensene for å danne sukker og oksygen. Dette er en prosess som er livsviktig for at livet på planeten skal være slik som det er i dag.
Når kloakk eller gjødsel ender opp i fjorden, medfører dette bedre vekstforhold for algene. Dette har en rekke konsekvenser for dyrelivet, og for menneskene som bor langs fjorden. I en tid hvor man hører om økte CO2-utslipp, en klode som blir stadig varmere og bilder av isbjørner som drukner i Arktis, er det vel perfekt at det blir mer av de algene som tar opp CO2 fra atmosfæren? Sånn er det dessverre ikke. Selv om økte mengder gjødsel og kloakk vil føre til økt opptak av CO2, bringer dette med seg en rekke lokale problemer. Økt tilførsel av gjødsel og kloakk har flere negative konsekvenser for menneskene, dyrelivet og naturen i, og rundt fjorden.
Grønn, slimete suppe
Vi returnerer til den grønne, slimete suppen som man kan finne langs turområder og badeplasser. De gode vekstforholdene kan føre til opphopninger av alger i bukter, og langs strender hvor vannet er stillestående. For badegjester og turgåere i området er dette problematisk, ikke bare fordi det er ekkelt å bade i vannet, men også fordi det gir en vond lukt som kan ligne på råtne egg. Selv om dette er ubehagelig nok på overflaten, stopper ikke problemene der. Også på fjordbunnen skaper den økte algeveksten problemer. Dette er fordi bunnen av Oslofjorden har en spesiell form.
Terskler skaper pustebesvær
Oslofjordens havbunn har en uvanlig struktur som gjør den ekstra sårbar i møte med algevekst. Når vannet beveger seg i en vanlig fjord, vil det være en fysisk barriere ytterst i fjorden som hindrer vannstrømmen. Dette kalles en terskel. En av grunnene til at algeveksten blir et stort problem nettopp i Oslofjorden, er at tersklene deler sjøbunnen inn i flere adskilte deler. Oslofjorden er dermed delt opp i seksjoner som ligger i ulik høyde, noe som gjør det vanskelig for vannet å forflytte seg. For at vannet skal kunne bevege seg over veggene er man avhengig av temperatur og vindforhold som ikke forekommer hvert år. Stor algevekst er et ekstra stort problem i fjorder med dårlig sirkulasjon. Den grønne suppa daler ned som snø og ender opp på bunnen mellom tersklene. Når den grønne suppa ender opp på bunnen vil bakterier spise algene for å skaffe mat, og bruke opp oksygen i prosessen. Dette resulterer i oksygenfattige bunnforhold, eller bunnforhold helt uten oksygen. Dyr er avhengige av oksygen for å kunne overleve på bunnen av Oslofjorden. Forsvinner oksygenet, vil dyrelivet i bunnen av fjorden trues, og noen steder vil den dø ut helt.
Veien videre
Selv om algevekst er essensielt for livet på planeten, er det viktig at menneskelige aktiviteter, som jordbruk og kloakk, ikke påvirker naturen som har utviklet seg over lang tid. Hvis vi ønsker å nyte en tur langs sjøen med en is i hånden eller ta et forfriskende bad, må tilførselen av gjødsel og kloakk til Oslofjorden begrenses.
Til videre lesning:
- https://snl.no/eutrofiering
- Lundsor, E., Eikrem, W., Stige, L. C., Engesmo, A., Stadniczenko, S. G., & Edvardsen, B. (2022). Changes in phytoplankton community structure over a century in relation to environmental factors. J Plankton Res, 44(6), 854-871. https://doi.org/10.1093/plankt/fbac055
- https://www.niva.no/nyheter/oslofjorden-under-lupen
