Tekst av Hauk Engelien
Kan kultur gjøre deg til et bedre menneske? Jeg liker i det minste å tro det. Kan en ikke argumentere for at visse verk kan bidra til å bedre din forståelse av verden, kanskje også av deg selv? Er det ikke da også slik at du med en økt forståelse kan ta bedre valg ved neste korsvei? Jeg ønsker uansett å dele noen smaragder, opaler og diamanter innen kultur, så kanskje vi alle blir litt bedre mennesker. Velkommen til kulturredaktørens kulturavdeling.
Yahya Hassan
Til denne utgaven har jeg valgt kulturelle anbefalinger som jeg mener er spesifikt velegnet for temaet utestemme, og først på listen er Yahya Hassan. Han er kjent som en enestående dansk dikter, med palestinsk opphav, og det er kanskje noen som drar kjensel på navnet etter å ha blitt plaget med et av diktene hans på skolebenken. Jeg kan likevel garantere at det å lese diktene hans av fri vilje, er en helt annen opplevelse. For de krever fri vilje av deg, diktene, ellers blir forståelsen fort vanskelig. Yahya Hassan skriver med hjerte utenpå kroppen, han skriver slående dikt i STORE BOKSTAVER, han skriver en kraft, et rop, et behov. Leseren suges inn i diktene, til det punkt at det er vanskelig å vende blikket bort, man blir innkapslet i ordene som av en litterær Medusa. Dessverre rakk ikke den unge dikteren å gi ut mer enn to diktsamlinger før han døde 24 år gammel. Begge samlingene bruser likevel over av vill genialitet, forsøkt temmet. De er kortleste, interessante og nyskapende. De er ekte. Og ikke minst, hvil i fred, Yahya Hassan.
Viagra Boys
Jeg sliter med å definere hva slags musikk Viagra Boys egentlig lager, men hvis jeg må gi det et forsøk ville jeg kanskje kalt det dystopisk-cowboy-rock som smelter sammen til en deilig mikstur av kreativ overtenning. Gruppen har et helt særegent, og hovedsakelig eksplosivt lydbilde som skifter mellom fjernt og nært, høyt og lavt. Du vet aldri hvor du har dem, samtidig som du alltid vet det. På sitt beste er Viagra Boys når de har klampen i bånn, og gir deg lyst til å ta klampen i bånn med dem. De er eksperter på å skape den rampete riste i stolen, sparke i setet foran deg, kaste snøball, eller bade naken stemningen. Jeg var så heldig å befinne meg på Viagra Boys sin konsert sist de var i Oslo, og hvis jeg skal beskrive det med sju ord vil jeg si: de var i baris etter ti sekunder. Disse lekne bråkebøttene er kanskje ikke for alle, men er absolutt verdt å sjekke ut, jeg anbefaler spesielt de første fem-seks sangene av Cave World albumet, og de siste tre av Welfare Jazz.
South Park
O South Park, du store, vakre, vidunderlige galskap. Denne tilsynelatende «enkle» animerte komiserien følger en håndfull kids fra fjellbyen South Park hvor de stadig befinner seg i deilig absurde situasjoner. Når det gjelder stemmebruk, er dette virkelig en serie som mestrer utestemmen. Selv om jeg ikke har sett de nyeste sesongene, er det enorme mengder gull i arkivet deres. Allerede fra første sesong sparker de i alle kompassets retninger, og kødder med enhver, uansett hvor laglig til for hogg de står, eller ikke. Det er ikke mange som på samme måte som South Park klarer å være så fantastisk politisk ukorrekte, på en så korrekt måte at du kjenner det kribler i tærne. Det er likevel ikke poenget mitt å prise serien utelukkende for sin velstelte galskap, men snarere for å være et humoristisk skaperverk. Jeg vil døpe den grusomt genial, kontinuerlig kreativ og iboende intelligent. Da Aristoteles presenterte katharsis, altså sjelelig renselse, for alle de årene siden, er jeg helt sikker på at det var rett etter han hadde hatt et skikkelig South Park maraton.
