Tall. Enten du elsker eller hater tall, er de helt sikkert en del av livet ditt. Men forstår vi egentlig de minste og største tallene? Nei. Derfor skal du få høre om svevestøv, pengetårn til månen og om hvem som tissa i vannglasset ditt.
Tekst av Halvard Grytøyr Strønen Illustrasjon av Hedda Kjellaugsdotter Sandnes
Du sitter med dataen i stuen og koser deg med en tekst om tall. Solen står lavt og du irriterer deg over alt svevestøvet i luften som plutselig blir synlig. Dataen din er laget av forsvinnende små fysiske brytere. I ett av støvkornene som flyr bekymringsløst foran deg, ville du fått plass til 15 milliarder slike brytere. Så små er de. Det minste støvet som er mulig å se med øynene har plass til uforståelig mange menneskeskapte brytere.
Disse menneskelagde bryterne måles i nanometer. En nanometer er ørliten. Faktisk en milliard ganger mindre enn en meter. Men hva betyr det egentlig?
Nanometer – hjemmet til våre minste legoklosser
Velg en liten by eller et tettsted du kjenner godt. Tenk hvor mange tennisballer som får plass der. Det er umulig mange, ikke sant? Så kan du se for deg et bilde av planeten vår. Antageligvis er stedet du har valgt så lite at du ikke kan se det. For meg blir dette litt svimlende, men prøv å få et inntrykk av hvor stor planeten vår er i forhold til en tennisball. Byggesteinen til vann, altså vannmolekyler, er like stor i forhold til en tennisball som det tennisballen er i forhold til jorda.
Million vs milliard
Politikerne har bestemt seg for å bruke 1.3 milliarder på å bygge bro til Ytre Sula, en liten øy i Vestland. Broen erstatter en ferje, som koster 22 millioner i året. Med 1.3 milliarder kan Vestland fylke ikke bare betale for ferjedrift, i tillegg kan de betale 1 000 kr til hver eneste passasjer for hver time de er på ferjen i over 50 år. Vet politikerne egentlig forskjellen på en million og en milliard? Jeg kan hjelpe til.
Lille Lotte, som ble født for tolv dager siden, er en million sekunder gammel. Pappaen hennes er en milliard sekunder gammel. Han er 32 år. Så stor er forskjellen på en million og en milliard! Men hvem bryr seg om sekunder? La oss snakke om penger.
Se for deg at du bruker 50 000 kroner hver dag. Altså hver dag gjør du alle disse tingene: Du kjøper deg en brukt Honda Civic fra 2002, middag for to på Maaemo (eller Big Mac meny til 103 personer), kinobilletter til dine 35 beste venner og en ti dagers reise til Kreta. Med én million kroner, er du blakk etter 20 dager. Har du én milliard, kan du holde på med dette i 55 år!
På inntektstoppen i Norge kan du se folk som tjener en milliard i året. Tenk om de skal bruke opp lønnen i løpet av ett år. Hvordan skal de klare det? Jeg har tre gode forslag:
Kjøp fem gjennomsnittlige eneboliger i Gjøvik i uken, for så å brenne dem ned.
Ha 1 134 fulltidsansatte som ikke frembringer inntekt (gartnere, kokker, PT’er osv).
Lage et bål hver dag av 23 Chanelvesker til 119 000 kr per stykk, for å grille marshmallows.
Etter en av disse alternativene, har de fremdeles en million igjen til lommepenger per år.
Men. For å finne de virkelig store pengene må vi selvsagt til USA. De har mye gjeld. 37 000 milliarder dollar. Se for deg at noen tar ut alle pengene i dollarsedler og stabler et pengetårn. Hvis du hopper fra toppen, lander du aldri. Tårnet er nemlig elleve ganger høyere enn avstanden til månen! Du er altså vektløs, og flyter rundt i verdensrommet som en meteor. La oss late som om du faller mot jorden med samme tyngdekraft og luftmotstand som vi er vant med her på jordoverflaten. Da tar det over to år før du treffer bakken.
Nå skal vi til det viktigste spørsmålet. Hvem tissa i vannglasset ditt? Her bruker vi så store tall at vi må lære nye ord for å beskrive dem.
Tiss i vannglasset
For å svare på spørsmålet trenger vi en kjendis. Julius Cæsar levde i 55 år. Da hadde han tissa 30 000 liter vann. Det tilsvarer nesten 1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 (30 nuller – en kvantrillion) vannmolekyler. I ett glass vann er det 10 000 000 000 000 000 000 000 000 (25 nuller – ti kvadrillioner) vannmolekyler.
Talltalltalltalltalltalltalltallta … Sjansen for at Cæsar sitt tiss finnes i hvilket som helst glass med vann er 100 %. Svaret på spørsmålet om hvem som har tissa i glasset ditt er: Alle. Dinosaurer, Napoleons hest, Kleopatras slave nr. 37 og alle andre. Absolutt alle som har levd en stund og som døde for lenge siden, har tissa ut minst ett vannmolekyl som nå ligger i vannglasset ditt.
Skål!
