Dikt av Live Flaten
Ingen andre enn meg kjenner deg
Det er bare jeg som kommer til å huske
Duringen fra symaskinen på søndager
Gamle tekopper stablet som tårn på ditt forbudte soverom
Er det ikke trist?
At jeg er den eneste som husker at
Du slikket fingertuppene før du bladde videre i boka
At du puttet hele hjertekonfekten i munnen
med glatte øyne
og angret deg med en gang
At
Du måtte ligge på sofaen noen timer
etter du kom hjem fra jobb
Lange timer i badekaret
Så lange
at vi lurte på om du kom til å komme ut igjen
Hvordan
Vi ventet i skumringen av baderomslyset
mens melketennene trillet over stuegulvet
Bare jeg husker
Hvordan du pakket ullgenseren tettere rundt deg
når du forsvant lenger og lenger bort i tankene
Hvilke ting på loftet vi ikke må kaste
når du er borte
Vet du
At jeg er den eneste som kommer til å huske
hvor du vil vi skal spre askene?
