Skjønnhetens mønster

Kan en digital maske laget ut fra det gylne snitt gi oss en universell forståelse av skjønnhet?

Tekst: Anahita Ambrosio

Å like det vakre er naturlig for mennesker fra livets begynnelse. Skjønnhet er en mektig drivkraft i samfunnslivet. Det vi ofte anser som vakkert i naturen, kunst og arkitektur og hos mennesker bærer preg av de samme matematiske mønstrene, og fra forholdstallet φ som uttales «phi». Forholdstall er et sentralt begrep i matematikken, og sier noe om hvordan to størrelser er i forhold til hverandre. Dette forholdstallet er 1 : 1,618 med betegnelsen det gylne snitt.

Naturfenomen
Helse og skjønnhet har sterke forbindelser til ansiktssymmetri, mener evolusjonspsykologen John Manning ved Universitetet i Lancashire i England. I sitt forskningsprosjekt kom han fram til at personer med sterkere ansikts- og kroppssymmetri er dyktigere løpere. Symmetri er et symbol på god helse og styrke, og usymmetriske ansikter representerer sykdommer og infeksjoner. Mange forskere er enige om at forholdstallet er den universelle definisjonen for skjønnhet: Det matematiske mønsteret alle vakre mennesker har til felles. Det er funnet i arkitektoniske fenomener langt tilbake til faraoenes tid som Kheopspyramiden, og i grekernes Parthenon. Den italienske renessansekunstneren Leonardo Da Vinci hevdet han konsekvent brukte de gylne proporsjonene i sitt arbeid, men det var ikke før på 1800-tallet at begrepet det gylne snitt begynte å brukes av arkitekter om arkitekturen. Forklaringen på hvorfor fenomenet har blitt en gjenganger i vestlige samfunn er at menneskehjernen responderer positivt på materielle gjenstander preget av det gylne snittets proporsjoner fordi de er behagelige å se på.

Intervjupersonene var enige om hvem som hadde de vakreste ansiktene, uavhengig av alder, eller om de kom fra Asia, Europa eller Amerika.

Veien til berømmelse
Den verdenskjente ansiktskirurgen Dr. Stephen Marquardt har i de siste 25 årene forsøkt å finne disse matematiske grunnprinsippene. Siden jobben hans går ut på å rekonstruere ansikter som har vært utsatt for ulykker, begynte han å undre seg over om det fantes grunnleggende allmennregler for hva det vakre er. I sitt studium reiste han verden rundt med en portofolio av 18 ulike ansikter, og spurte tilfeldige mennesker i alle aldersgrupper, om å rangere hvilke ansikter de mente var mest tiltalende i kronologisk rekkefølge. Overraskende nok var intervjupersonene enige om hvem som hadde de vakreste ansiktene, uavhengig av alder, eller om de kom fra Asia, Europa eller Amerika. Slik ble forskeren sikker på at det må finnes matematiske regler som presiserer hva de fleste mennesker synes er vakkert. Med denne informasjonen konstruerte Marquardt en digital maske med det gylne snittets matematiske regler. Den tilsier at ansiktsdelen som måles skal være 1,618 del lengre i enten horisontal eller vertikal linje. Denne matematiske fordelingen skal gjentas over hele ansiktet. Masken justeres på ett ansikt for å se hvor langt det klarer å imøtekomme de matematiske kravene. Dr. Kendra Schmidt, assisterende professor i biostatistikk ved Universitetet i Nebraska har benyttet seg av den samme digitale masken på kjendiser for å finne ansiktets sex-appell. Forskningsresultatet hun kom fram til var at fra skjønnhetsskalaen en til ti målte de fleste mennesker mellom fire og seks, mens kjendiser målte fra tallet seks og oppover. Kjendisen som danket ut alle i undersøkelsen var skuespilleren Brad Pitt som målte 9,30 på skjønnhetsskalaen

Supermodellen Kate Moss har en uvanlig bred avstand mellom øynene sine, som ironisk nok gjør henne mer attraktiv.

Speil speil på veggen der
Ligger skjønnhet i øyet som ser, eller er det samfunnet som bestemmer hva den er?  Dr. Anthony Little fra Universitetet i Stirling mener at det er åpenlyst at det eksisterer en konsensus om hvem som er- og hvem som ikke er vakre. Det er derfor ikke overraskende at det eksisterer en matematisk formel for hva skjønnhet er, før han legger til at vi likevel må være forsiktige med å konstatere at det bare er ett svar på dette spørsmålet. Flere studier viser at individer dømmer etter forskjellige ansiktstrekk på hvem de finner tiltrekkende, avslutter han til «The Telegraph.» Blant annet krever den gylne snitt masken at avstanden mellom øynene skal være lik ett av øynenes horisontale linje. Selv om hun fortsatt passer godt inn i den digitale masken, har supermodellen Kate Moss en uvanlig bred avstand mellom øynene sine, som ironisk nok gjør henne mer attraktiv. Forklaringen fra det evolusjonære perspektivet er at bredere avstand mellom øynene forbindes med å være sterkere utviklet — og er dermed noe mange ønsker å gjenkjenne seg i.

Enigmatisk skjønnhet
Evolusjonspsykologen David Buss forklarer i boken sin «Evolutionary Psychology», at det vi anser som attraktivt i vår kultur er god helse og ungdommelighet. Med andre ord er trekk som fyldige kinn og lepper, klar og ren hud, og store øyne tiltrekkende. Dette er en teori med bakgrunn fra evolusjonspsykologien. Den hevder at menneskets oppførsel drives ut i fra underbevissthetens ønske om å føre arten videre, og erindrer om seksualiteten og identitetens tette forbindelse. Kan alt mennesker tiltrekkes av være forskjellige kombinasjoner av det deres underbevissthet liker? Det som gir positive assosiasjoner, og kjennetegner fruktbarhet er mer forlokkende for de fleste mennesker, understreker forfatteren Victoria Sherrow. Ansiktstrekk som gjenspeiler dette, og samtidig er sjeldent og eksotisk anses som fristende og sexy, skriver forfatteren i boken «Encyclopedia of hair: a cultural history.» Gir den digitale masken svaret på hva universell skjønnhet er? Ungdommelige trekk, symmetri, og den digitale masken med det gylne snittet viser oss den teoretiske oppskriften på skjønnhet. Men kan matematikken gi oss alt? Psykologien bak hva enkeltindividet eller samfunnet ser opp til må med i regnestykket om vi skal forstå oss på hva det vakre er.

 

2014-00-argument-byline-logo
Anahita Ambrosio studerer statsvitenskap og menneskerettigheter ved Høgskolen i Buskerud, og skriver for Arguments kulturredaksjon.