Artikler - Naturvitenskap

Mytiske helter og superkrefter

Tekst: Jakob Dahl Garfalk | Foto: www.incontra.net

Det sies at da Herkules lå i krybben, tok han en slange ved hodet og knekte nakken på den. Legenden om Feidippides, som løp 240 km på to dager og deretter 40 km da han løp fra Maraton til Athen, forteller også om noe tilsynelatende umenneskelig. Selv om disse historiene er overdrevet, ser vi også i moderne tid eksempler på mennesker født med nærmest mytiske evner.

Superokser og myostatin

Kvegtypen «Belgian Blue» er avlet for å gi mer kjøtt per dyr, som betyr at de har mer muskelmasse enn vanlig kveg. Det ble oppdaget allerede på 90-tallet at Belgian Blues økte muskelmasse skyldes en genfeil, som gjør at proteinet myostatin ikke blir produsert. Kveget har så mye muskelmasse at det refereres til som «double muscling»; de har ca 40% flere muskelfiber enn vanlig kveg. De har også en svært lav fettprosent.

På papiret skulle dette synes utelukkende fordelaktig, men Belgian Blue har en del problemer som følge av genfeilen. Grunnet lav fettprosent tåler de ikke hardt klima, og fordi kuene har en trang fødselkanal koblet med høy fødselvekt hos kalvene, må en bruke keisersnitt som rutine ved fødsel.

Den moderne Herkules

Den samme genfeilen er ekstremt sjelden hos mennesker, og ble først dokumentert hos en tysk gutt tidlig på 2000-tallet. Undersøkelser viste at guttens mor hadde en mutasjon i myostatin-genet, noe som førte til en redusert produksjon av myostatin. Moren var også en høyt rangert atlet, og hadde talent for styrkesport. Guttens far er ukjent, trolig også med en mutasjon i myostatin-genet.

Gutten arvet både moren og farens mutasjoner.

Gutten arvet både moren og farens mutasjoner, slik at genene for myostatin ble fullstendig inaktivert. Dette fører til en enorm økning i muskelmasse, fordi gutten fødtes med langt flere muskelfiber enn vanlige mennesker. Hver av disse muskelfibrene vil fortsette å vokse i takt med at de brukes.

Hindrer muskler å vokse

Myostatin er et protein som begrenser muskelvekst, og det debatteres fortsatt hvorfor vi trenger et protein som begrenser muskelvekst. En mulig årsak til hvorfor vi har dette proteinet er at uten det får vi så høy muskelmasse at det krever svært høy tilgang på mat. Det er også bekymringer for hvordan mangelen på myostatin vil påvirke hjertet, sener og ledd. Hjertet er også en muskel, og hvis det vokser seg for stort klarer det etterhvert ikke lenger å forsyne seg selv med blod, og en får hjerteinfarkt. Myostatin-feil er også forbundet med dårligere sædkvalitet.

Hvis mennesker får det samme problemet som Belgian Blue, nemlig at det kreves keisersnitt for å kunne føde grunnet høy fødselsvekt og trang fødselskanal, ville det blitt det svært problematisk uten tilgang til moderne medisin.

Løper til han sovner

Langdistanseløperen Dean Karnazes kan løpe 3 døgn i strekk. Det er det flere enn ham som har kunnet trene seg opp til. Det som skiller Dean fra normale mennesker er at han ikke må stoppe fordi musklene blir slitne, men fordi han har vært så lenge våken at han blir lettere psykotisk og stuptrøtt. Han vet at han av og til ender opp med å løpe i søvne. Når Dean ble testet for hvordan kroppen hans dannet og håndterte dannelsen av melkesyre, ble det klart at han var annerledes.

Dean danner også melkesyre når han løper, men nivåene stanser å stige.

Melkesyre blir dannet når en bruker musklene så hardt at de ikke får nok oksygen til å forbrenne glukose, så glukose omdannes til melkesyre isteden. Normalt øker melkesyre i musklene når en anstrenger seg, og til slutt møter en «veggen.» Dean danner også melkesyre når han løper, men nivåene stanser å stige etter en stund, går så litt ned og holder seg konstant. I teorien kan han løpe evig. Hans rekorder så langt er 50 maraton på 50 dager, og 560km i ett løp.

Hva slags mutasjon han har er foreløpig ukjent, men det er noe i hans gener som gir ham denne «mytiske» evnen til utholdenhet.

Stadig nye krefter blir oppdaget

I en mer global verden og med økende kunnskap om genetikk er det klart at det kommer til å dukke opp flere tilfeller på mutasjoner som leder til «superkrefter». Allikevel er det fortsatt vanskelig å vite hva som skyldes trening og miljø, og hva som skyldes arv. Det som er i hvert fall er klart er at menneskekroppen er i stand til utrolig mye, og når mutasjoner oppstår er vi i stand til bragder som kan gi opphav til mytiske skikkelser.

2014-00-argument-byline-logo-small

Jakob Dahl Garfalk studerer biologi og kjemiske fag ved MatNat UiO, med spesiell interesse innenfor styrketrening, fysiologi og ymse merkeligheter.