ule
(Foto: Flickr/Omar Robert Hamilton)
Egypt har felt sin diktator. Demokratiforkjempere tar til gatene i en rekke arabiske land. Er det europeiske verdier som nå slår ut i full blomst?
Nylig, under arrangementet Åpent argument, stilte vi spørsmålet til sosialantropolog Sindre Bangstad og filosof Lars Gule.
– Hendelsene i Egypt og Tunisia bør få de som ikke visste bedre til å revidere sine oppfatninger om den arabiske verden. Det interessante ved det som skjer er det tydelige mangfoldet og kontrastene i landet. Unni Wikan hadde etter min mening en særdeles uheldig kronikk i Aftenposten forleden, der hun forklarte at flertallet i Egypt trolig ville beholde Mubarak, etterfulgt av noen formuleringer om at han ikke var diktator og hadde bidratt med mye bra – noe som var lovelig politisk naivt. Men Wikan har rett: Flertallet i Egypt står bak Mubarak. Slik er det gjerne med revolusjoner – de er ikke drevet av majoriteten. Derfor er det noen ganger ikke meningsfullt å gjennomføre en folkeavstemning. Fordi det handler om ufravikelige rettigheter, sa Gule på samtalemøtet, som hadde tittelen Sivilisasjonskrasj eller falsk alarm: Hvor tar Europa veien?
Lars Gule understreket at selv om det er mulig å finne «europeiske verdier,» er ikke dette egenskaper som er unike for kontinentet.
– På ulike måter finnes de samme verdiene i andre tradisjoner – kanskje i andre varianter, med kortere eller lengre røtter. Vi ser nå at ”våre verdier”, som ofte tenkes som arven fra den europeiske opplysningstiden, er våre verdier i globalisert forstand. Dette er fellesverdier som man ønsker seg i Tunisia og Egypt, og til dels i andre arabiske land, konkluderte Gule.
Sindre Bangstad fastslo at revolusjonen utvilsomt er den viktigste hendelsen i den arabiske verden siden avkolonialiseringen på 1950-tallet, og beklaget at vestlige lederne aksepterte Mubaraks påstand om at hans regime er den beste garantien mot «det grønne islamistspøkelset».
– De så vekk hver eneste gang hans sikkerhetsapparat undertrykket politisk opposisjon med de mest brutale midler. Opprøret handler derfor også om å sende et signal til oss i vesten om at vi nå er kommet til et punkt der den politiske framtid til arabere ikke lenger lar seg diktere fra Washington eller Brussel, sa sosialantropologen.
(Foto: Christine Skogen Nyhagen)
Et lengre utdrag av samtalen trykkes i neste nummer av Argument, som har tema Europa. Tidsskriftet treffer stativene 3. mars.
Åpent argument var et samarbeid med Kulturutvalget og ble støttet av Det Norske Utenriksdepartementet.
