På mandag strømmet hundretusenvis av brasilianere ut i gatene i flere av landets største byer. De protesterer mot korrupsjon, politivold og pengebruken til det offentlige. Argument #3 tok Brasil under lupen, og viste at det bobler under overflatebildet av fotball, sol og samba.
Denne uka vil vi legge ut en artikkel fra Brasilnummeret hver dag.Vi begynner med lederartikkelen som handlet om et av temaene som nå har ført til masseprotester: Den hensynsløse offentlige satsningen på fotball-VM i 2014 og OL i 2016.
Fotballfest for fiffen
Av Carline Tromp
Se for deg at Norge får OL i 2022, og at arrangørene bestemmer seg for å bygge et kjempestadion midt på Tøyen. At det bor folk i området er et problem som enkelt kan fikses: husene rives ned, og beboerne tvangsflyttes til Groruddalen. Tankeeksperimentet høres absurd ut, men er den bitre sannheten for opp mot 170.000 fattige brasilianere. Veien til fotball-VM og OL er brolagt med raserte boligstrøk og folk som mister hjemmet sitt.
Fotball er noe av det første mange tenker på når man nevner Brasil, og det første som dukker opp når man googler «Norge + Brasil» handler om en kamp som ble spilt for femten år siden. I VM i 1998 vant Norge over Brasil, og det var som om David hadde vunnet over Goliath igjen. Kampen ser ut til å ha satt varige spor i den norske nasjonale psyken – den inspirerte til dikt, avhandlinger og til og med en fotballopera. Om kampen har gjort like mye inntrykk på brasilianere er tvilsomt. [pullquote align=»right»]Mange områder er allerede i ferd med å bli «ryddet»: Folk blir kastet ut med lite eller intet forvarsel, og «omplassert» til bydeler langt utenfor sentrum. [/pullquote]Men også i Brasil er fotballen langt mer enn bare spill. Det er en kraft som binder sammen landets fattige og rike, gatebarna fra favelaene og den privilegerte overklassen. Alle heier på de gulgrønne heltene.
Det finnes også andre som grunner til å heie på Brasil: I en verden kjennetegnet av finanskriser er landets økonomi umiskjennelig på vei opp. Brasil nevnes i samme åndedrag som blant annet Kina og India som en av verdens hurtigst voksende økonomier. Under den populære presidenten Lula da Silva og hans etterfølger Dilma Rousseff har middelklassen fått en eksplosiv vekst, og brasilianere flest fått mer å rutte med. At Brasil står som arrangør for de to største sportsarrangementer i verden bekrefter bildet av at alt går som det suser.
Men er folkefesten åpen for alle, eller er den «invitation only»? Akkurat nå lever millioner av fattige brasilianere i frykt for å miste husene sine. Flere nye idrettsanlegg og turistattraksjoner planlegges i storbyene, ofte i favelaområdene blant byens fattigste. Mange slike områder er allerede i ferd med å bli «ryddet»: Folk blir kastet ut med lite eller intet forvarsel, og «omplassert» til bydeler langt utenfor sentrum, som de ikke har tilknytning til og hvor kriminelle bander regjerer.
Mange mener at de egentlige grunner for ryddeaksjonen stikker dypere. Favelaene, der folk har bygget sine hus av containere og søppel, passer dårlig med landets nye image som verdensøkonomiens rockestjerne. Mange favelaer ligger dessuten i attraktive, sentrale strøk, som eiendomsbaroner har siklet på i mange år. Innbyggere av Favela Metro i Rio de Janeiro, en bydel i nærheten av det splitter nye Macarana-stadion (som vil huse VM-finalen), sier at dette ikke er første gang byen prøver å få dem bort. Men det er første gang at det er fotballen som får skylda.
Ifølge interesseorganisasjonen Comitê Popular Rio Copa e Olimpíadas, som jobber i 12 byer, vil tototalt rundt 170.000 brasilianere bli tvangsflyttet i forkant av VM og OL, 30.000 bare i Rio de Janeiro. [pullquote]Veien til fotball-VM og OL er brolagt med raserte boligstrøk og folk som mister hjemmet sitt.[/pullquote]Myndighetene nekter for at noen boliger rives uten at det er “veldig presserende grunner” til det, men en stadig voksende mengde av kritiske artikler og videoer som spres på nettet forteller en annen historie.
Brasil ønsker internasjonalt å fremstå som en snill kjempe: en «up and coming» verdensmakt som vil være venner med alle og ikke provosere noen. Lula (som nå er rådgiver for president Rousseff) har markert avstand mot det elitistiske styret Brasil har hatt før, og Dilma Rousseff har som uttalt mål å utrydde fattigdommen i landet. Likevel øker kløften mellom de som klarte å hoppe på toget på vei til suksess, og de som står igjen. Favelabeboere som skvises ut til fordel for lukrative byggeprosjekter er bare ett eksempel på det. Når alle øyne nå er på Brasil er det altså grunn til å gå kjempen litt nærmere i sømmene, og ikke la oss blende av et offentlig image av fest, fotball og sterke farger.
Om skribenten: Carline Tromp (1984) er redaktør i Argument, frilansskribent og litteraturstudent.
