Dersom klinikere følger nyere forskning, kan din neste psykologtime bli den reneste eufori.
Av Ingvill Maria Daatland Hekne
Psykedeliske rusmidler har en lang tradisjon. Da de ble gjort ulovlige på 1970-tallet, var det fordi man fryktet fatale konsekvenser. Det er imidlertid vanskelig å finne vitenskapelige bevis på at substanser som LSD, ecstacy og fleinsopp er farlige. Norske psykologiforskere har nå konkludert med at stoffene ikke fører til psykiske lidelser, men derimot kan tenkes å virke positivt i behandling av alkoholisme, depresjon og post-traumatisk stresslidelse. Er dette grunn nok til å iverksette medisinsk bruk av de psykedeliske substansene?
Mat for sjelen
Bruken av psykedelika er eldre enn de fem store verdensreligionene. Opplevelsen de gir deg, beskrives ofte nettopp som religiøs, en drømmelignende tilstand som kan gi ny spirituell innsikt. Det er nettopp denne endringen i bevissthet, og nedbyggingen av forsvarsmekanismer, som er grunnen til at psykoterapeuter tok i bruk LSD og psilocybin (virkestoffet i fleinsopp) i terapi på 1960-tallet.
I stedet for nitidig samtalearbeid, kunne klienten nå åpnes opp med en enkel dose eufori. Da all verdens hippier begynte å benytte stoffene til rekreasjonell bruk, brøt imidlertid panikken ut blant myndighetene. I 1971 ble LSD, ecstasy og psilocybin ført opp på FNs narkotikaliste, og snart var allmenn bruk forbudt også i Norge. Medisinsk bruk er fremdeles lovlig, såfremt legemiddelverket velsigner det. Men majoriteten av fagfolk vegrer seg.
Ufarlig bruk?
Risiko for avhengighet og skadelige langtidseffekter, var de formelle grunnene til at de psykotropiske stoffene ble klassifisert som skadelige. [pullquote align=»right»]I stedet for nitidig samtalearbeid, kunne klienten nå åpnes opp med en enkel dose eufori.[/pullquote]Det har imidlertid vist seg vanskelig å validere disse påstandene. Ingen av de psykedeliske substansene (LSD, ecstasy, meskalin og psilocybin) er giftige eller avhengighetsdannende. Ingen har noensinne dødd av overdose ved bruk av slike stoffer. Alvorlige, kjipe konsekvenser kan bare indirekte tilskrives rusmiddelet, som dødsfall grunnet dehydrering under ecstasyrus.
Psykedelisk frontfigur
Psykolog Pål-Ørjan Johansen ved NTNU er en av flere som har forsket seg frem til at bruk ikke er direkte skadelig for helsa, men muligens kan fremme psykisk helse. Klinikere som kjemper de misforståtte rusmidlers sak, er ikke ukjente for historien, og det ser nå ut til at Norge har fått sin psykedeliske frontfigur.
Johansen vil starte LSD-klinikker i Oslo for å kurere angst med ecstasy og åpne sinnet med sopp. Flere aktører i det internasjonale forskningsmiljøet stiller seg bak hans budskap: Dersom stoffene potensielt kan hjelpe pasienter, er vi pliktige til å forske mer. Kan deres effektivitet i behandling påvises, må de tas i bruk. Kanskje er psykedeliske stoffer i ferd med å gjenvinne sin eldgamle status som mirakelmedisin.
32 millioner rusa amerikanere
De vitenskapelige bevisene som kan støtte medisinsk bruk av hallusinogener, er ikke mange, men de finnes. Pål-Ørjan Johansen og kona Teri Krebs har analysert amerikanske helsejournaler, og funnet at over tretti millioner amerikanere har prøvd LSD, fleinsopp eller meskalin (psykedelisk kaktus) i løpet av livet. Videre har de konkludert med at forekomstene av psykiske lidelser i denne gruppen, ikke er høyere enn i den øvrige befolkningen. Faktisk er den noe lavere.
Ut fra denne studien, konkluderer forskerne med at psykedeliske stoffer i seg selv ikke utgjør en risiko for utvikling av psykiske problemer. Forskerekteparet har også analysert studier på LSD fra 1950- til 70-tallet, før stoffet ble stigmatisert. Den eksperimentelle og terapeutiske bruken var på den tiden utbredt, uten at noen rapporterte om uheldige konsekvenser. Analysene viste at én full dose LSD kunne være effektiv hjelp mot alkoholisme, i opptil et år. Dette mener Johansen og Krebs skyldes psykedeliske stoffers evne til å fremme ny innsikt ved å åpne bevisstheten.
Lykkesopp
Man trodde lenge at hallusinasjonene og de intense opplevelsene psykedeliske stoffer gir, skyldes forhøyet hjerneaktivitet ved inntak. Forskergruppen til psykiater David Nutt, ved Imperial College of London, har derimot vist at hjerneaktiviteten synker under påvirkning, nettopp i hjerneområder som hos deprimerte ofte er unormalt aktive. Dette kan forklare hvorfor fleinsopp ser ut til å være et lovende alternativ til antidepressiva.
Ecstasy (MDMA) gir også en heftig euforifølelse, og har samtidig en fryktdempende effekt. Krigsveteraner og kreftpasienter har under forskningsprosjekter ved Harvard blitt gitt middelet i kombinasjon med samtaleterapi, mot henholdsvis post-traumatisk stresslidelse og dødsangst. Krigsveteranene ble veiledet av en terapeut til å gjenoppsøke de traumatiske minnene under rusen. Dette skal kunne skape nye nervebaner i hjernen, og slik endre måten pasientene husker fortiden på. I begge pasientgrupper så behandlingen ut til å bedre resultatene.
Forenklet paradis?
Det foreligger flere bevis for at psykedeliske stoffer er ufarlige, enn at de er farlige. [pullquote align=»left»]Johansen vil åpne LSD-klinikker i Oslo, for å kurere angst med ecstasy og åpne sinnet med sopp.[/pullquote]Den utstrakte bruken av midlene, gjennom tidene og på verdensbasis, gir mulighet til å se at direkte, skadelige konsekvenser i stor grad uteblir. Påstandene som har ført til offentlig fordømmelse av bruk, mangler altså i stor grad vitenskapelig belegg.
På den annen side, er vitnesbyrdene om påviste positive helseutfall hverken mange eller metodologisk bunnsolide. Moderate doser psykedelika, gitt til friske personer i trygge omgivelser, utgjør ingen nevneverdig risiko. Det er under slike omstendigheter medisinsk bruk ville forekommet. Men er det verdt å kjempe for?
Fordommer og fornuft
Motstanden mange føler mot medisinsk bruk av psykedeliske stoffer, bunner kanskje i fordommer. Eller rett og slett sunn fornuft. For selv om risikoen ikke skulle være betydelig, har den ikke forduftet. Vi vet med sikkerhet at det er umulig å vite hvordan enkeltindivider vil reagere fysisk og psykisk på rusopplevelsen.
Det psykedeliske «paradis» er intenst, kanskje i overkant intenst. Stoffene har utvilsomt en dyp virkning på hjernen og mennesket. Denne kan være forløsende, men også skremmende og destruktiv. Dersom en person ofte reagerer med engstelse på livshendelser, kan det hende at psykedelisk rus trigger angsten ytterligere. Det er fornuftig å skåne sårbare personer for slike opplevelser.
En person som oppsøker terapi, er gjerne allerede overveldet av en kompleks virkelighet. Kanskje vil stoffene, gitt i nettopp en trygg setting, gi oppklarende innsikter. Men opplevelsen av sansebedrag og en fordreid verden, kan også gjøre pasienten enda mer forvirret og utrygg. Og i begge tilfeller vil de store positive resultatene som oftest utebli.
Den kliniske virkeligheten er kompleks. Dersom hallusinasjoner skaper klarsyn, er likevel ikke fortiden slettet med en enkelt pille. Paradiset er nok ikke en sopptur unna, i alle fall ikke for enhver.
Ingvill Daatland Hekne (f. 1992) går profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og sitter i Arguments samfunnsredaksjon.
Solfrid Crowo (f. 1990) studerer kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.
