Colombianske menneskerettsaktivister besøkte Oslo forrige helg. De fortalte rystende historier om fordrivelse og overgrep, av paramilitære grupper med nær tilknytning til de militære.
Lørdag 5. april var colombianske menneskerettighetsaktivister på besøk hos sine samarbeidspartnere i Peace Brigades International Norge i Oslo. De ønsket å takke for den norske støtten, og mante samtidig til fortsatt internasjonalt press mot i colombianske myndigheter.
Janis Orejuela Quinto jobber i organisasjonen Cavida, en organisasjon for tvangsflyttede i Chocó-regionen. [pullquote align=»right»]«Da de paramilitære etablerte bananplantasjer og begynte å eksportere tømmer fra området, forsto vi hva som egentlig lå bak.»[/pullquote]Til seminaret i Oslo kom hun sammen med Alberto Franco Giraldo fra Den mellomkirkelige kommisjon for fred og rettferdighet (Comisión Intereclesial de Justicia y Paz, CIJP). Begge hadde de med seg personlige historier knyttet til colombias borgerkrig. I 1997 ble Orejuela, som da var 7 år, offer for en folkefordrivelse som siden 1980-tallet har rammet over fem millioner colombianere.
–De paramilitære kom og tok kontroll over landsbyen der jeg bodde, og vi fikk beskjed om å dra, fortalte Orejuela på seminaret. Samme året led omlag 260 000 andre colombianere samme skjebne. De paramilitære styrkene voldtok og drepte også for å skremme befolkningen vekk.
–I nabolandsbyen min tok de småbonden Marino Lopez Meno. De kuttet av ham armene og bena, brukte hodet hans som fotball og ga de andre innbyggerne beskjed om å forsvinne derfra, minnes Orejuela. Landsbyen hans ligger i et våtlandsområdet og innbyggerne flyktet med båter.
–På elva ble vi stoppet i en paramilitær kontrollpost. Båten min fikk fortsette, men andre ble holdt igjen, forteller Orejuela. De ble tatt med til nærmeste by, der de sammen med 3 500 andre ble stuet inn på en idrettsarena. Her ble de værende i tre år. Kvinner fødte barn under umenneskelige forhold, og mange gamle, barn og svakelige, døde. Begrunnelsen de paramilitære ga for å overta området, var å sikre det mot geriljaen. Men det ble snart tydelig at det også lå økonomiske motiver bak fordrivelsen, forteller Orejuela:
–Da de etablerte bananplantasjer og begynte å eksportere tømmer fra området, forsto vi hva som egentlig lå bak.
I 2000 og 2001 begynte tilbakeflyttingen til landsbyen, støttet av internasjonale bistandsorganisasjoner. Det ble opprettet en sone der internasjonal tilstedeværelse skulle bidra til sikkerhet mot nye militære overgrep.
Saken ble i fjor tatt opp i Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen. «Operation Genesis», som saken er kjent som, ble planlagt av colombianske myndigheter som en offensiv i bekjempelsen av geriljagrupper, og ble utført i samarbeid med paramilitære grupperinger. [pullquote]«De kuttet av ham armene og bena, brukte hodet hans som fotball og ga innbyggerne beskjed om å forsvinne derfra.»[/pullquote]Den colombianske staten ble dømt for fordrivelse av eget folk, og for brudd på retten til liv og sikkerhet for den drepte bonden Marino Lopez Meno. Domstolen konkluderte at den colombianske stat «ikke gjennomførte nødvendige preventive og sikkerhetsmessige tiltak for å ivareta den sivile befolkningen». Flere fra Cavida, Orejuelas organisasjon, vitnet under rettsaken, og de lever i dag med stadige trusler.
–Innenfor sonen med internasjonalt nærvær kan vi operere fritt, men utenfor sonen er vi ikke trygge. Myndighetene forpliktet seg til å beskytte oss, men det blir ikke gjennomført, sukker Orejuela. Alberto Franco Giraldo etterlyser internasjonalt press:
–Vi er takknemlig for den internasjonale støtten vi får, men det er viktig at vestlige regjeringer legger press på Colombia slik at de lovte sikkerhetstiltakene blir fulgt opp.
Eirik Falk (f.1990) studerer historie ved Universitetet i Oslo.
