Human Brain Project skal skape en hjerne på boks. Samtidig som nevrovitere presses ut av sitt eget prosjekt, stormer IT-folk inn mens EU pøser på med penger. 776 forskere fra hele Europa uttrykker sin misnøye, deriblant ekteparet Moser.
Av Nina Chung Mathiesen
I fjor lanserte kongen av kunstig intelligens, Henry Markram, et nytt skritt videre innen hjernemodellering. Siden 2005 har han ledet Blue Brain Project som skal modellere rottehjerner. Markrams neste prosjekt er å modellere menneskehjerner, altså Human Brain Project (HBP). Målet er en datasimulering i stor skala som etterligner neurobiologiske prosesser.
I tillegg til å utvide vår kunnskap rundt nevrovitenskap, lover prosjektet å kunne modellere virkningen av medisiner, få mer presise metoder for diagnose og å lage bedre supercomputers. Selv om kostnadene rundt prosjektet er skyhøye, sier Markram at de vitenskapelige nyvinningene vil skape ny etterspørsel. Vi kan derfor se frem til en helt ny teknologisk industri.
Prosjektet er blitt møtt med alt fra optimisme til dyp skepsis. Men nevrovitere, leger og informatikere trodde alle de skulle få være med på eventyret. Det endret seg i mars.
Boikottes av nevrovitere
Frem til mars i år har HBP pilotert prosjektet for å kartlegge veien videre. I mars la de frem en prosjektplan der de ønsker å minimere den kognitive nevrovitenskapelige delen av forskningen, som ser på høyerestående evner som hukommelse og beslutningstagning. I stedet blir det desto sterke fokus på informasjonsteknologi og robotikk. I juli undertegnet 496 europeiske forskere et åpent brev der de truet med å nekte å delta i prosjektet. Siden juli har ytterligere 280 personer underskrevet sin støtte. De varsler at prosjektet er dømt til å mislykkes uten deltagelse fra nevrovitenskapen.
«Mangelen på en klar strategi for å integrere kunnskap for å forstå prinsippene hjernen arbeider etter gjør at jeg ikke har tro på at dette er en veldig fruktbar vei til å forstå hjernen» sier Edvard Moser. «Å utelukke [nevrovitenskap] gjør det bare enda mer vanskelig å bli overbevist om at HBP vil nå en overordnet forståelse av den humane hjernen».
At nevrovitere nekter å delta i et prosjekt som ikke vil inkludere dem virker kanskje ikke som verdens største trussel. Imidlertid sender det et sterkt signal når så mange forskere viser sin misnøye mot EUs flaggskipprosjekt. Europakommisjonen stiller seg bak kravene til de protesterende forskerne. «Det er ikke klokt at prosjektet styres av en gruppe som er såpass på tvers i forhold til den brede opinionen blant nevrovitere i Europa» sier Moser.
Mer åpen forskning
Imidlertid er det ikke uten grunn at HBP ikke uten videre vil gi sin støtte til nevrovitenskapelig forskning. HBP retter kritikk mot nevrovitenskapsmiljøet og beskylder det for å være uoversiktelig. HBP lover at nevrovitenskapelig data vil bli lettere å tolke og sammenligne via deres prosjekt. De samarbeider med store prosjekt som Allen Brain Atlas i USA og Human Connectome Project, som går på tvers av institusjoner og samler inn enormt med data som skal gjøres åpen og tilgjengelig.
I mars la HBP planer om å samarbeide med det amerikanske prosjektet BRAIN Initiative. De kartlegger hjernen på et overordnet plan i motsetning til HBP som kartlegger nevroner . Det nevrovitenskapelige aspektet blir dermed ikke helt umøtt, selv om BRAIN Initiative er amerikansk. Imidlertid er det uklart hvordan BRAIN Initiative forholder seg til striden med nevrovitenskapen. Samarbeidet skulle settes i gang etter september, men intet nytt er hørt. Moser mener at HBP med fordel kunne vært mer som BRAIN Initiative: «planen er basert i utvikling av et bredt spektrum av nye metoder [ …][den] bevarer diversitet samtidig som den styrer mot et felles overordnet mål, og den har nesten unison støtte».
Problemet er dog at HBP regnes som EUs store forskningsflaggskip og at det er svært kostnadstungt. Dermed kan det bli enda vanskeligere for nevrovitere som står utenfor prosjektet å få økonomisk støtte fra EU i fremtiden.
«Det er en fare for at Europa tror de investerer i et stort nevrovitenskapelig prosjekt, men det stemmer ikke. Dette er et IT-prosjekt» sier Alexandre Pouget fra Universitetet i Genève, som har underskrevet brevet.
Et prematurt prosjekt
En annen kritikk kommer fra de som mener at prosjektet i seg selv er prematurt, og at de teknologiske kravene ikke kan bli møtt, selv om nærmest uendelig med ressurser pøses inn i prosjektet. Står man uten dypere kompetanse i IT er det vanskelig å skjelne hvorvidt dette er ubegrunnet fremtidsskepsis eller reell kritikk.
Om man har denne kompetansen, er det uansett umulig å spå fremtiden og hvordan HBP vil ende opp. Selv om det er selvskrevent at teknologiske nyvinninger vil komme fra prosjektet, er det langt fra klart om de vil oppnå målet om en «hjerne på boks», og om det er verdt de massive investeringene. Fra et vitenskapelig ståsted, er spørsmålet om de når målene mye viktigere enn om veien blir til med eller uten nevrovitere.
I forrige uke samlet Markram 400 av de involverte forskerne i Heidelberg for å diskutere veien videre. Tonen er forsonende men fremdeles er nevrovitenskapens fremtid i prosjektet uklar. Wolfgang Marquardt har inntatt rollen for å mekle mellom parter, og vi kan vente utspill fra ham før utgangen av året.
Nina Chung Mathiesen (f. 1988) holder på med en master i kognitiv nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo og skriver om hjernenettverk ved intelligens.
Dette er en forkortet utgave av en artikkel som kommer på trykk i Arguments papirutgave 6. november. Her vi du få utfyllende kommentarer til saken fra Gaute Einevoll og Edvard Moser.
